Oslo. Publisert 16.1.2010
Tekst og illusfoto: Jan Hansen,
frilansjojrnalist (NJ)
Statens Vegvesen
har de siste 15 årene blitt veldig flinke til å skilte våre riks- og
europaveier. Det satses hele tiden på økt og bedre trafikksikkerhet
og informajson til alle trafikanter. Dette ifølge vegvesenets egne
hjemmesider. Og informasjonen kan bli enda bedre.
Et forslag om å
bruke kunstig dyreblod
på veien for å skremme billister som ignorerer varselskilt med fare
for elg, har flere reagert på. Hva skjer når snø, sludd eller regn
laver ned? Da blir jo hele effekten borte.
Større varselskilt som opplyser om reell elg- eller annen viltfare,
bør i stedet monteres på alle våre riks- og europaveier, og spesielt
i soner der risikoen er ekstra stor for å påtreffe skogens konge,
elgen.
 |
Start
og stoppsoner
Ved bruk av større skilt, forhindrer man samtidig at
slike skrues ned og stjeles av blant annet turister som
ikke skjønner at slike souvenir tyverier kan medføre
livsfare både for dem selv og for andre.
På strekninger med ekstrem elgfare, bør kan man i
tillegg montere opp skilt som forteller klart og tydelig
når en slik risikosone starter og når den opphører, (se
bildeeksempel). Da forhindrer man samtidig at enkelte
billister fortsetter kjøringen med lavere hastighet og
skaper dermed unødig kø, og fordi en eller annen kanskje
ikke registrerte lengden på risikosonen grunnet for små
underskilt. Flere steder mangler slike underskilt om
lengde.
Også i Norge kan man treffe på varsel- og fareskilt som
står plassert like etter en uoversiktlig kurve. Ved å
plassere alle typer fare- og varselskilt også på den
venstre siden av kjørebanen, spesielt i soner med høy
risiko for å påtreffe elg og annet vilt, vil ha en god
effekt. Da kan heller ikke bilførere unnskylde seg med
at de ”ikke så” skiltene. |
 |
|
