Åndalsnes. Publisert 14.1.2010
Av Per Henning Midtgaard
Dette er barnemisshandling satt i system.
Sigøynerbarn som er opplært til å rane og stjele, for spanske
bakmenn, var skremmende. Sto man ved en minibank og skulle ta ut
midler, ja så gikk barna til åpent angrep og forsøkte å ta pengene
når de kom ut av minibanken. De var som klegger på offeret. De ga
seg ikke, selv om de ble jaget vekk. De viste at de ikke kunne
straffes, for de var for ung. De lurte seg etter eldre og
forsvarsløse, angrep ryggsekker og vesker. Vi fikk et grelt eksempel
på at en mor, i 150 kg.s klassen, straffet sin 12 års gamle datter
fordi hun ikke hadde stjålet nok for dagen. Politiet hadde visst mer
eller mindre gitt opp å gjøre noe med elendigheten.
Minner om
våre egne mishandlete barn
Reporteren hadde satt seg fore å få avslørt denne mafiavirksomheten,
noe han klarte så ettertrykkelig. Barna ble holdt innstengt om
natten. Om morgenen ble de sendt ut til byens buss- og
trikkeholdeplasser. Ranet og stjal hele dagen, hvorpå de vendte
tilbake til gettoen, gav fra seg dagens fangst, og igjen ble låst
inne til neste dag. Dette skjer i dagens Spania og Romania. Begge er
medlemmer i det forgjettede EU.
Hvor er sikkerheten til disse barna? Hvem er ansvarlig for at denne
groteske virksomheten for fortsette fritt og uhemmet? Er det dette
Norge går glipp av. Er det dette vi bør strebe oss på å være med på?
Er det dette Europabevegelsen så gjerne skulle være en del av? Ville
noe slikt kunne hende i Norge? Nei da, nei da, dette kan ikke skje i
gamle Norge. Ja, mon tro det. Vi har faktisk en ganske så gammel og
til dels lang tradisjon som vi ikke bør være så alt for stolte av,
nemlig taterbarnas, og ikke minst krigsbarnas skjebne, langt tilbake
i tid. Det vi fikk se i selveste EU, minnet meg påfallende om
nettopp våre egne misshandlede barn, ned gjennom tidene.
Vi har i de siste år fulgt
med i hva redaktøren av dette forum, Jan Hansen, har kjempet for
rettighetene til skjendede og missbrukte norske barnehjems- og
barnevernsbarn. Det norske samfunn og ECHR i Strasbourg, har så menn
klart å forsvare alle de brutale overgrep som er ugjendrivelig ført
bevis for, har skjedd. Hans kamp har delvis blitt kronet med hell,
men det står fortsatt store hull igjen. Ifølge Jan Hansen selv, er
denne kampen langt fra over.
Intet
forsvarlig sikringsnett
Nå skulle det ikke forundre meg om ikke selveste Europabevegelsen
slår seg på brystet og proklamerer: Dette hadde ikke skjedd hvis
Vi var medlemmer i EU. Alt tyder på at for disse barna er nok
toget alt gått. De er skadet for livet, og har neppe noen mulighet
til bøte på en så gjennomtrengende og alvorlig mental forstyrrelse,
som de er påført. De er blitt inngående manipulert og deretter
perfeksjonert til kun å stjele. De vet ikke om noe annet. Som de så
fritt meddelte i programmet. Vi kan ikke noe annet.
Å stjele, er for oss vårt levebrød. Ingen tar ansvar. Det finnes
vist ikke et forsvarlig sikringsnett for disse barna, innad i
giganten EU. Hva betyr noen sigøynerbarn fra eller til, sa en
skjeggete og delvis tannløs gammel mann. Det hadde vært like greit å
bare ta livet av elendigheten, de er ødelagt for livet likevel. De
ville, når de vokste opp, bli perfekte forbrytere. Dette skjer i
dagens EU? Hvem skulle tro at EU parlamentet ser ut til å simpelt
hen gi blaffen i at 10-12 åringer fritt blir oppdradt til
forbrytere.
At Romania har en grusom
forhistorie, med det beryktede Securitate, skapt av despoten
Nicolae Ceausescu, (1965 – 1989) og hans like despotiske frue
Elena, kjent for tilstandene i Europas kanskje fattigste
land. Men det fritar ikke dagens president, homotilhengeren Traian
Basescu å ta disse problemene på alvor. Hva har han gjort for disse
elendige barna? Tydeligvis ingen ting. Det har gått litt over 10 år
siden despoten og hans frue ble henrettet uten lov og dom, bare
slaktet ned bak despotens enorme palass.
Systematisk opplæring av forbrytere
Selv om dagens president og hans land er medlem i Det forgjettede
EU, så ser det ut til at han har latt tingenes tilstand bare seile
sin egen sjø. Det ser ut til at han ikke bryr seg stort om at
Romania med god hjelp fra et annet EU land, Spania, driver
systematisk opplæring av forbrytere. Og opplæringen må en kunne si
blir av aller beste merke, Sånn helt fra barndommen av, medfødt på
en måte.. Perfekte forbrytere.
Før jeg avslutter, så kan
det være svært så fristende å rette en aldri så liten oppmerksomhet
til det vi fikk servert i går kveld. Av og til klarer man ikke å
forhindre en gedigen ”Hakeslepp”. Det rammet meg så inn i ryggmargen
som det er råd å komme: Jeg sikter selvfølgelig til straffedømte
forbrytere, som sitter i norske felgsler i mer enn 1 år, skal kunne
motta fulle pensjonsrettigheter. Og sikkert får alle rettigheter til
å bli i landet etter endt soning. Jeg har ikke lyst til å insinuere
at dette må da være en unik anledning for EU parlamentarikerne å
kvitte seg med et økende og ubehagelig problem, nemlig disse
sigøynerbarna som, når de vokser til, og blir fult utdanner
forbrytere, fritt kan passere Schengen - grensen til Norge, rane og
stjele, bli arrestert og får fulle rettigheter, bare etter ett år i
kasjotten, til vår beste velferdsordning, nemlig folketrygden.
Hva hjelper det om
justisministeren forsikrer fra Stortingets talerstol, at dette beror
på en stor missforståelse, og at det kommer ikke på tale med å godta
en slik ordning. Dessverre så føler jeg meg ikke helt beroliget av
ministerens forsikring. Vi er blitt mer og mer klar over at det som
vedtas i Brussel, har en tendens til også å omfatte Norge. I EØS –
avtalen er det en passus som gir medlemslandet en såkalt
”Reservasjonsrett” i saker som direkte angår Norge. Denne retten har
nok mer eller mindre sovnet hen. Jeg kan ikke se at Norge har brukt
den noe særlig siden vi ble medlem i EØS.
Norge ut
av tvangstrøyen
Utenom Demokratene, er det intet norsk politisk parti som gidder å
løfte blikket å se skriften på veggen, men la byråkratene i Brussel
fortsette å tre saker nedover hodene på oss. Har til denne dag vært
i tvil om EØS avtalen er til gagn eller ugagn for kongeriket. Fra
denne dag er jeg ikke i tvil lenger, Dersom det ikke er for sent, så
bør vi gå ut av denne tvangstrøyen omgående.
Ha et godt nyttår
Per Henning Midtgaard
|