Tekst og arkivfoto: Jan Hansen, frilansjournalist (NJ).

I den senere tid har NSB AS og Jernbaneverket fått svært krass kritikk i flere norske medier. Flere av våre politikere har heller ikke vært nådige i sin kritikk av jernbanen generelt sett. Men mye av den politiske kritikken om rent togkaos, vitner også om mangel på kunnskap om flere faktiske forhold,  videre om hva det vil si å drive og drifte et jernbanenett i Norge. Og på norske politiske vilkår.

I ekstrem kulde med temperaturer ned mot 35 - 45 minusgrader, så kan selv den mest moderne og avanserte teknikken svikte. Det er så menn ikke bare tog som får problemer når stort snøfall og sprengkulde setter inn. Det får også fly, busser, personbiler, lastebiler, trikker, t-baner. Til og med skipsfarten kan forsinkes på grunn av islagte farvann ved ekstrem kulde.

Landets politikere bør også være de aller siste til å kritisere Jernbaneverket og NSB AS på grunn av togkaoset denne vinteren. NSB Persontrafikks direktør, har helt rett når han hevder at politikerne har skylden for kaoset. Når den politiske viljen er til stede går alt på skinner. Noe det også gjorde under OL på Lillehammer i 1994. Hvorfor? Bare les videre!

Norge skulle nok engang vise hvor dyktige vi er på den sportslige vinterarenaen. NSB som da var en samlet statsforvaltning, fikk samtidig mulighet til å levere en 100 % tilfredsstillende tjeneste og service til alle de titusener av reisende som fartet mellom Oslo S - Lillehammer og Hafjell. Alt gikk knirkefritt og sikkerheten var på topp. Og selv om det var veldig kaldt den vinteren også.

Så kan man spørre om hvorfor alt gikk så bra. Under vinterolympiaden på Lillehammer, var det svært få politikere som stilte spørsmål om penger og hva hele kalaset skulle koste det norske samfunnet. NSB fikk bevilget ekstra midler til å holde driften mellom Oslo S – Lillehammer – Hafjell på topp. Og husk samtidig på at store deler av denne jernbanestrekningen, er fortsatt enkeltsporet.

Det ropes også stadig opp om økt konkurranse på norske jernbanespor. Det er viktig å notere seg at det ikke er det samme å lage flere midlertidige skispor ute i terrenget for konkurrerende skiløpere, som det derimot er å bygge ut flere jernbanespor for økt konkurranse med tog. Politikere som kritiserer jernbanen, bør også tenke på hva mange av dem selv har vært med på gjennom 30 år.

Fakta er at norsk jernbane har sakket akterut i forhold til andre jernbaner i Europa, og selv om NSB har fått mange nye og moderne togsett og lokomotiver. Det er fortsatt mye som gjenstår på infrastruktursiden. Det mangler fortsatt store pengesummer til å vedlikeholde spor, forbedre kjøreveien for togene, vedlikeholde stasjoner, plattformer og signaler, et dilemma NSB AS og Jernbaneverket stadig sliter med på grunn av manglende politisk vilje. Så der fikk dere den kjære stortingspolitikere!

La oss heller ikke glemme at da NSB AS fikk 500 millioner i overskudd, stakk staten av med 400 av dem. Overskuddet ønsket NSB AS å bruke til nyinvesteringer. Men staten var mer interessert i å få mest mulig kontanter hurtig inn i kassen for å bruke til andre "viktigere" formål.

I forbindelse med en rekke påstander til media fra "observante" tipsere om at tog i Norge svært ofte kjører på rødt lys, så kan det også være greit å kjenne til følgende fakta: Kontrollert kjøring på rødt lys skjer ved feil på signaler. Lokfører og konduktør, (togfører med blått bånd i lua), har da visuell kontakt med hverandre samt direkte telefonkontakt med en togleder i det aktuelle området.

Togleder (trafikkstyrer), forsikrer seg først om at skinnegangen er 100 % klar videre framover, og før han gir tillatelse til togfører om at det aktuelle toget får framføres til neste fungerende signal, dog bare med en maks hastighet på 40 km/t. På jernbanefagspråket heter dette "telefonkjøring". Ekstra trygt å vite for alle reisende som ferdes med NSB.