|
Åndalsnes. Publisert 4.1.2010
Av Per Henning Midtgaard. (Arkivfoto: IMR)
Den, etter hvert, så omtalte TV – serien Harry og Charles, med Maria
Bonnevie og Jakob Sedergren og ikke minst hoffdamen Tulla Carstensen
i de ledende roller, har avstedkommet ganske så kritiske
kommentarer, spesielt fra en som ansees å ha betydelig kjennskap til
nettopp vår kongefamilie, nemlig Tor Bomann Larsen.. Han er meget
kritisk til de premisser som er lagt til grunn for serien. Hen
antyder at dette noe patetiske trekantdramaet, som det muligens er
ment skal være, bryter klart med de autentiske, og faktiske og
delvis kjente forhold i det danske hoff.
Det bør ikke herske noen som helst tvil om de
kunnskaper Tor Bomann Larsen sitter inne med. Han har
neppe reagert som han gjør, i så vel VG, som i programmet ””Dagsnytt
atten” dersom dette meget viktige. og for Norge historiske stoffet,
ikke er blitt behandlet som et hvilket som helst oppdiktet og ikke
særlig originalt produkt. Det er vel ikke å ta for sterkt i, at
slike trekantdramaer går det minst 15. av på dusinet.
Det er direkte
synd at en så viktig, og ikke minst historisk, hendelse som
innsettingen av en konge i Norge på mer enn tusen år, skal kokes ned
til en liten, nærmest tåpelig trekanthistorie som vesentlig bygger
på en, ja jeg tillater meg å påstå, oppdiktet og direkte tvilsom i
sin presentasjon. Det som muligens kan komme til å skje i fremtiden
er at dersom noen vil ta for seg dette viktige og historiske
stoffet, i en eller annen form, og holde seg til de faktiske, og for
historikere, reelle og etterrettelige kilder, kan det være lett å
trekke sammenligninger med denne oppdiktede og uetterrettelige
fremstillingen.
Klokelig vis
så har produsenten holdt sin sti ren med hensyn til alle de
spekulasjoner som har, og fortsatt er, knyttet til kong Olavs
herkomst. Ikke med en eneste antydning i dialogene, de tre imellom,
har produsenten falt for fristelsen å flette inn noe i den
retningen. Man har til de grader hevet Maria Bonnevies
spilleprestasjoner til de store høyder. Kommentarer som: Hun spilte
skjorta av alle sammen. Hun var genial i sin tolkning. Hun mestret
det danske språk fullkomment. Som sagt, det er ikke de kunstneriske
spille - prestasjoner det her er snakk om, men produsentens
behandling av et for Norge viktig og sensitivt stoff som har
fortjent en ganske annen seriøs behandling. La det være et probert
ønske for det kommende år at vi slipper å bli servert slike ”perler
for svin” historier fra vår nasjonale og rikholdige kongesaga.
Det skulle ikke forundre meg at det neste vil bli en
ny forkvakling av kong Olavs krigsinnsats under siste
krig. Vi fikk for mange år siden en påminnelse at når det gjeller å
nyttiggjøre seg reelle dramatiske hendelser, så vel i krig som i
fred, så har filmen, som medium, tatt seg mange og direkte
utilgivelige friheter. Tenker her på den amerikanske versjonen av
tungtvannsaksjonen på Vemork. ”The Heroes of Telemark” med Kirk
Douglas i hoverollen. En historieforfalskning, satt i sene med mest
mulig action og selvfølgelig rikelig med sprengstoff. Men når man
sammenligner denne fremstillingen med det vi vet om
hendelsene på Vemork gjennom den norske fremstillingen hvor flere
sabotørene spilte seg selv i filmen, b.l.a Joakim Rønneberg, fra
Ålesund, måtte sannhetsgehalten i ”storyen” bli optimal, hvilke den
også ble. Det er denne erfaringen jeg er redd for at vi kan oppleve
også med kongefamiliens livshistorie.
Vårt monarki
er ofte satt under offentlig beskuelse på både godt og voldt. Ikke
minst det siste. Jeg har til tider følt at de som er satt til den
uriasposten på mange måter har måttet fordøye mang en tilsiktet og
direkte ufine og obskøne angrep på personer som ikke kan, p.g.a av
vår konstitusjon og parlamentariske skikk, ikke kan sette seg til
motverge. Selv en konge har begrenset mulighet til å forsvare sin
integritet. Jeg har mange ganger ønsket at da bølgene gikk som
verst, først med dronning Sonja og Kong Harald og så med
kronprinsesse Mette Marit og kronprins Håkon Og ikke minst Prinsesse
Marta Louise og Ari Been, så burde de også ha sin soleklare rett til
å forvare seg. Dette er meget uheldig og grenser faktisk til en
brutal umyndiggjørelse av retten til å bestemme over sin egen
families livshistorie. Redusert ned til et nær sagt perverst og
ubetydelig, og til dels en nevrotisk skinnsyke. Halve serien gikk
med til en studie i psykotisk og til dels pervers sjalusi.
Det står enhver fritt til å mene hva man vil om vårt
kongehus. Men for egen del kan jeg ikke på noen måte se
et bedre alternativ. Vårt kongehus har vi levd med og hedret i over
100 år. Vi gikk inn i det 105. kongeåret den 1.1.2010. La oss slippe
å få oppleve noe tilsvarende ”Harry og Charles” en gang til, servert
like før julen ringes inn.
Godt nytt år.
|
