Har Frp nådd middagshøyden?
Selv hvor mye media til stadighet slipper Frp. politikere fem i lyset, både i skrift og tale, så har det liksom blitt noe roligere rundt sjef-en (innen), hun er i hvert fall ikke på skjermen flere ganger om dagen.

Åndalsnes. Publisert 4.1.2010

Av Per Henning Midtgaard

Det er muligens ikke så populært lenger, å bringe til torvs Frp,s partiprogram i alle dens avskygninger og lettvinte løsninger, på så å si alle dagligdagse problemer. Per Sandbergs alltids enkle og opplagte løsninger, og at det kun er Frp som sitter med løsningen. Folk flest har muligens, sånn litt etter litt, oppdaget at vi tror ikke lenger på lettvinte løsninger. Tvert i mot, sannheten er vel at vi står overfor betydelige, så vel økologiske som økonomiske, mørke fremtidsperspektiver. Problemer og bekymringer som vi ser og opplever at verdenspolitikere, statsledere i 120 land, ikke makter å enes om, et så viktig spørsmål som å berge vår felles tumleplass, vår egen klode. Også i dette spørsmålet tar Frp. frem det vi alle ønsker å høre, nemlig at dette er bare tull og tøys. Smelting av polene har foregått til alle tider, så det er ikke noe nytt. For om det nå skulle bli slik at denne smeltingen av polområdene kan bli en trussel mot vår fremtidige eksistens, ja, da har vel ”lilletøtta” en løsning på det også.

Den påfallende og tildels oppsiktsvekkende stillheten fra Frp. kan tyde på at de har problemer med å finne flere gangbare og populære ønskeløsninger på alt det de rød – grønne blir kritisert for. I tillegg til denne overraskende tausheten, så er det kommet urovekkende meldinger om at ”storetøtta” faktisk har passert ”lilletøtta” på meningsmålingene. Dette er ikke bare å kimse av, dette kan være mer alvorlig enn som så. Det kan være starten på en langvarig og smertelig overlevelsesstrategi, helt frem til neste Stortingsvalg. Det kan ikke være så vanskelig å spå hvilke politiske kromspring og rosenrøde forsikringer om rikdom og velstand Frp. kommer til å virkeliggjøres for velgerne. De har som vanlig de perfekte løsninger på det meste.

Dette kan vise seg å bli enda vanskeligere, enn da Kong Karl var på sitt høyeste. Da hadde partiet i alle fall en stor og avgjørende merkesak, nemlig innvandringen. Den har stilnet av og er ikke noen ”bankers” lenger. Skatter og avgifter har nok enda en viss appell, men ikke i samme grad som tidligere. Når partiets viktigste merkesaker er skallet av, så sitter vi tilbake med et parti som i grunnen er ”tom - kjørt” og rensket for politisk slagkraft. ”The game is over”, kan det se ut som. Men hvem vet. Inntil nå har da dette merkelige populistiske partiet en viss overlevelsesevne. Revitaliseringen har så langt virket hver gang det har knaket i forføyningene.

Vi har i hele etterkrigstidens Norge sett at partier har kommet og blomstret opp, nærmest som liljene på marken, men som etter en tid har merket presset og sakte men sikkert svunnet hen, visnet på rot, på en måte. De har ikke innfridd, eller som det så populært heter: ”Ikke levert varene”! SV er vel det siste eksemplet på at tørketiden er i full blomst. SP har i grunnen hatt en noe annerledes utviklingskurve. De har vel på en merkelig måte klart å berge seg p.g.a. sin alltid åpne samarbeidsvilje, faktisk til begge sider. De har klart prioritert mulighetene for gjennomslag av sine politiske saker, nettopp gjennom et nært og forpliktende regjeringssamarbeid. Smart gjort.

Det er på dette grunnleggende politiske skisma at Frp.  så ettertrykkelig har feilet. De så ikke den mulighet som lå i SP kortene, og som ville gitt et borgerlig flertall. SPs. 11 mandater hadde kommet særdeles godt med når valgstatus skulle gjøres opp. Jens så det, men Siv så det ikke da, senere har hun muligens sett det, men nå er det for sent. Det er det med å ”snyte seg når nesen er vekk”. Hun valgte å overse SP.. Årsak; Jo, hennes uforsonlige og brutale landbrukspolitikk, som usminket og, dersom hun skulle komme til makten, ville satt hele vår matforsyning i fare. Les Frp.s 20 punkters landbruksteser, nedfelt i deres prinsipprogram, så levner det ingen tvil.

Dette er også et moment folk flest muligens ikke har tenkt så meget over tidligere, men som etter hvert har virkeliggjort at det med verdens matvaresituasjon for fremtiden, kan spille oss et lite puss. Det må da kunne sies at i vår lange matforsyningstradisjon så har det vel aldri vært et politisk parti som så dramatisk har gamblet med det vi skal leve av i fremtiden. Det å stille landets befolkning overfor en matforsyning, som utelukkende er basert på import. Parolen har nå i mange år vært en hets mot Norsk Landbruk som savner sidestykke i vår historie. Spesielt fremelsket av høyresiden i norsk politikk.

Jeg legger ikke skjul på at et sterkt redusert Frp vil være et probert ønske  for det kommende år. Jeg kan ikke med min beste vilje se at dette partiet noensinne vil være til gagn for det norske folk, tvert i mot. Det vil måtte bli en kanossagang (botsreise) i konfrontasjon av gamle og nye lovnader, som vel aldri har vært hensikten å innfri. De har kun vært politiske snubletråder uten forankring i virkelighetens verden, men populære har de vært helt frem til denne dag.

Ønsker alle politiske avskygninger et riktig godt nyttår.

Per Henning Midtgaard