Oslo. Publisert 16.2.2010

Av Coppa Dasao

Barnevernet ønsker at slik publisering skal straffeforfølges, likevel går altså Barnevernet ut og publiserer navn og bilde av barn som de ønsker å få klørne i på den samme måten de vil forby foreldrene å bruke for å dokumentere Barnevernets overgrep mot barn og familier.

Det første som slo meg når jeg så de sladda bildene på Dagbladets nettside var om dette kunne være det som de mest fanatiske Barnevernets motstandere ville se på som den ultimate krigserklæringen mot motstandskampen mot regimets mer elle mindre åpenbare terrorisering av barnefamilier. Etter å ha sjekket Nettavisens side er jeg redd Norge er nærmere enn borgerkrig enn det som heldig er. Nettavisen ikke bare publiserte navnene til barna, de publiserte også bildene av dem UTEN sladd. Det samme gjorde Sarpsborg Arbeiderblad. VG derimot unnlot å publisere bildene fullstendig og etterlyser kun foreldrene. Det siste tviler jeg på Barnevernet er spesielt glade for.

De fleste anser Barnevernsmotstanderne for å være tullinger som kjemper som Don Quijote mot vindmøller som ikke eksisterer. Jeg skal være enig i at noen av de mest fanatiske helt klart ikke passer inn under kategorien "helt riktige". Men at alle som på den minste måte tar avstand fra de forbrytelser Barnevernet utfører må anses som "utenfor" er meg derimot helt fjernt. Selv store medier som NRK og TV2 har vist at Barnevernsmotstanderne i det minste må innrømmes noen få poenger i all offentlighet. Problemet er at disse poengene er langt flere enn det myndighetene vil innrømme, av frykt for å tape makten. Norske myndigheter har begynt å frykte denne selvskapte fienden Barnevernsmotstanderne er, og som alle andre regimer som begynner å frykte sine borgere har også norske myndigheter begynt å snøre inn befolkningens muligheter til å yte motstand.

«Norge er verdens beste land å bo i!» hører jeg deg som leser dette rope tilbake, mens jeg ser deg for meg mens du rister på hodet over hva jeg skriver. Jo, da, jeg kjenner påstanden, men hvor kommer den fra? Norske myndigheter har påstått dette siden den første FN-rapporten plasserte Norge på førsteplass på en tabell som ga oversikt over alle verdens land, men bare noen få husker hva denne tabellen virkelig handlet om; hvilke land som var mest stabile og hvorfor. Rapporten fortalte at de Skandinaviske landene var på toppen på grunn av et godt utbygd sosialt sikkerhetsnett (?), en svært monolittisk befolkning (altså lav innvandring), samt denne befolkningens tillit til myndighetene. Det siste er et svært viktig poeng, da det forteller at Norges stabilitet er først og fremst basert på tillit. Tillit kan svekkes, og svekkes tillit er det som å sende en snøball nedover en lang bakke med snø; den vokser og vil på et tidspunkt bli så stor at den ikke kan stoppes på annet vis enn med rå makt. I tillitens tilfelle er rå makt kun en måte å forsøke og stagge tillitsvekkelsen, da tapt tillit ikke kan gjenoppbygges ved makt.

Siden før denne første FN-rapporten "erklærte" Norge for å være "verdens beste land å bo i", noe FN aldri har påstått, har vi hatt en rekke med saker som har svekket tilliten til norske myndigheter. Jeg trenger vel ikke nevne mer enn Obiora-saken for å vise hvordan norske myndigheter fraskriver ansvar for hva myndighetene gjør. Ellers er det nok av små og store politikerskandaler hvor mangel på påtale er påtagelig. Og så er det selvfølgelig påtrykket for å begrense ytringsfriheten, nettopp det jeg åpnet dette innlegget med, begrensning av ytringsfriheten.

Barnevernet, sammen med andre likesinnede, ønsker å straffeforfølge personer og organisasjoner som kommer med uvelkommen kritikk av enkeltpersoner innenfor offentlig myndighet. Én slik dom har allerede falt over Arild Holta, en kjent, og for mange kjær, Barnevernsmotstander. Kritikken om at Barnevernet ulovlig innvadrer tusenvis av norske hjem falt ikke i god jord hos Barnevernet, uansett hvor korrekt denne påstanden hans er. (se Norges Grunnlov for bekreftelse.) Og som om ikke en lovparagraf i straffeloven som forbyr uvelkommen kritikk i seg selv ikke er ille og problematisk nok, ønsker disse diktatoriske kreftene også å straffeforfølge personer som offentliggjør papirer fra Barnevernet som omhandler familiene de gransker.

Hva vil være neste omdreining på skruen som leder til fullvokst diktatur i landet, etterfulgt av opprør og blodig borgerkrig? Misnøyen med den sittende regjeringen er som alle vet, ganske stor. De borgelige fikk flest stemmer, men Diktaturkammeratene fikk flest taburetter. Hva vil Jensemann og kompani gjøre dersom det blir brakseier til de borgerlige partiene ved kommune- og fylkesvalget til neste år? Vil de endre valgloven slik at AP-regjeringen kan bli sittende enda fire år?

Jeg bare spør, hva er det neste som skal true det såkalte demokratiet i Norge? Hvem var det forresten som sa: «La all makt samles i denne sal», med henvisning til Stortingssalen? Er denne personen glemt og gjemt? Hvis all makt skal ligge i Stortingssalen, hvorfor er da den virkelige makten i Norge på hendene til byråkratiske småkongene uten ansvar for sine gjerninger og ugjerninger? Disse som sitter med tommestokk og måler om hver enkelt person i landet er for korte i forhold til det regelverket hver enkel av disse småkongene sitter å regjerer over. Kan man virkelig påstå at Norge er et demokrati når makten ikke er hos folket men hos slike små småkonger uten ansvar?

Er det noen som kan gi svar?