|
Motorvarmere ville redusert
miljøproblemene
I vinterkulda er norske byer blant de mest
forurensede i Europa. Problemet ville vært mindre dersom flere
hadde motorvarmer på bilen, sier forsker Rolf Hagman ved
Transportøkonomisk Institutt.
Oslo. Publisert 5.2.2010
Utslipp fra trafikken bidrar sterkt til at byen på vinterstid
plages av en luft–forurensning som kan være skadelig for
innbyggernes helse. Med motorvarmer kan utslippene reduserer
betydelig. I minus 20 grader vil for eksempel utslippene av
karbondioksid (CO) og hydrokarboner (HC) reduseres med 80 prosent de
første kilometerne dersom man bruker motorvarmer. En dieselbil vil i
tilsvarende situasjon redusere sine partikkelutslipp med 50 prosent.
Mindre utslipp med varme motorer
Forsker Rolf Hagman ved Transportøkonomisk
Institutt mener flere motorvarmere ville bidratt til bedre
luftkvalitet på vinterstid.
– En kald motor har store utslipp i
oppstartsfasen før motoren blir varm, og utslippene blir mindre hvis
motoren er varmet opp på forhånd. Bruk av motorvarmer reduserer
utslippene av alle helseskadelige stoffer, og gevinsten blir større
jo lavere temperatur det er, forteller han.
Hovedårsaken til miljøgevinsten ligger i at
bilens katalysator begynner å virke raskere når motoren er oppvarmet
på forhånd.
– Alle moderne bensinbiler har en
treveiskatalysator. En treveiskatalysator renser eksosen og
reduserer utslipp av partikler, CO og NOx, men den begynner først å
virke når den har blitt varm. Hvis motoren er kald, må bilen kjøre
flere kilometer før temperaturen kommer så høyt og katalysatoren
begynner å fungere, sier han.
En kald motor bruker mer drivstoff, og
testresultater viser at drivstofforbruket med motorvarmer kan
reduseres med 50 prosent under motorens normale oppvarmingsfase.
Effekt på både diesel og bensin
Gjennom avgiftsendringer har regjeringen lagt opp
til å øke andelen dieselbiler på bekostning av bensinbiler fordi
dieselmotorene slipper ut mindre av klimagassen CO2. Samtidig
slipper dieselmotorene ut mer nitrogendioksider og mer
helseskadelige partikler. I 2006 var bare to av ti biler i Norge
dieselbiler. I 2009 var andelen 40 prosent.
Gjennom handlingsplanen for elektrifisering av
veitransporten, legger regjeringen opp til at 10 prosent av alle
norske biler skal være elbiler i 2020. Administrerende direktør
Morten Berg i DEFA mener det er viktig at man likevel ikke glemmer
miljøaspektet ved bensin- og dieselbiler.
– Det er flott at regjeringen satser på å i
størst mulig grad legge om til elektriske biler, men selv om de
lykkes med denne målsettingen vil fremdeles 90 prosent av bilparken
bestå av bensin- og dieselbiler. Det er fint å bygge ut med
ladestasjoner til elbiler, men man bør samtidig legge til rette for
bruk av motorvarmer, slik at det blir lettere å ta miljøhensyn også
for dem som kjører på bensin og diesel, sier Berg.
Norske biler
·
Det er totalt
2 694 540 biler under 3,5 tonn i Norge.
·
61 prosent av
bilene går på bensin.
·
Seks av ti norske biler har ikke
motorvarmer.
·
Fire av ti kjøreturer i Norge er på under
tre kilometer.
·
Regjeringen har som målsetting at 10
prosent av bilene i Norge innen 2020 skal være el-biler. Hvis de
lykkes, vil likevel 90 prosent gå på diesel eller bensin.
Motorvarmer
·
Motorvarmeren har en positiv miljøeffekt
allerede fra temperaturer under +10 grader, og effekten øker
proporsjonalt ved synkende temperaturer.
·
Katalysatoren som renser eksosen har ingen
effekt før den når en temperatur på 550-600 grader. Det betyr at
bilen i praksis kjører uten katalysator og slipper ut urenset eksos
de første kilometerne.
·
Motoren bruker inntil en halv liter mindre
drivstoff per mil ved de første kilometerne ved bruk av motorvarmer.
·
En vanlig motorvarmer bruker ca 600 watt
per time.
·
En moderne motorvarmer kan tidsinnstilles,
slik at den ikke bruker unødvendig strøm.
·
Er det null grader eller varmere, holder
det å bruke motorvarmeren i 20 minutter. Er det mellom null og -15
bør den brukes i 60 minutter, og er det enda kaldere bør den brukes
i 90 minutter.
·
Testresultater viser at motorvarmer særlig
reduserer utslipp av hydrokarboner, karbondioksid, partikler og NOx.
Testene det vises til er gjennomført av Test World Oy i Finland på
vegne av DEFA AS.
Kilde: TØI. |