Slaget om Hardangerfjorden ikke over
”For veik, for veik er kongens boge”, sa Einar Tambersjelvar til Olav Trygvason i slaget ved Svolder. Vi kan få oppleve et nytt stort og dramatisk slag, nemlig slaget om Hardangerfjorden. En av Norges vakreste naturperler, skal bli hjemsøkt av en gedigen kraftlinje.

Åndalsnes. Publisert 11.8.2010

Av Per Henning Midtgaard

Bergensregionen og Vestlandet trenger mer kraft. Ja til og med olje - installasjonene i Nordsjøen skal forsynes med kraft fra land. En skulle tro at det må bli billigere å produsere den kraften de trenger ute på feltet selv. Nei den skal komme fra land, og da er det vel ikke spørsmål om luftlinje kontra kabel. Den kabelen har de nok råd til å legge ”under vann”, da. Hvilke distanse snakker vi om da, mon tro?

Ja, hvor som allting er. Regjeringen har konkludert og kraftlinjen skal bygges, basta. Sånn rent umiddelbart så er det noe som liksom skurrer med denne saken. Jeg vet ikke riktig hva det er, men at regjeringen har fått så sterke reaksjoner fra sine egne tilhengere, i alle tre partiene, skulle en tro ville føre til ettertanke og en vekker, med stor og overhengende fare for at Soria Moria alliansen forsvinner i det fjerne. Hvorfor ta en så stor regjeringsrisiko, for noen millioner kroner i kostnadsforskjell på linje kontra kabel. Dette hauker ikke sammen.

I etterkant av denne saken, som nå har versert i alle medier en tid, så dukker det opp en liten, men ikke foreløpig, begrunnet filosofisk tanke. Den lyder som følger: Takket være internett, så er det i dag ingen sak å klikke seg tilbake, og granske litt i historien b.a. om Det Norske Arbeiderparti. I den anledning så dukker det opp et noe merkelig mønster, muligens er det tilfeldig, men dog. Jeg tenker her, spesielt på de tre toppolitikere fra Arbeiderpartiet, som har havnet i betydelig sentrale toppstillinger i internasjonale organisasjoner. Den første kom allerede i 1946. Trygve Lie (1896 – 1968) Valgt til FNs første generalsekretær. Han fungerte helt frem til 1952. Ble for øvrig etterfulgt av Svensken Dag Hammarskjøll, som så tragisk omkom i en flyulykke.

Trygve Lie var en sentral politiker i DNA.: Kom inn på Stortinget i 1937 og satt som representant for Oslo helt frem til 1949.. Ble Justisminister, 1935-1939. Utenriksminister 1940 – 1946). Handelsminister 1964 – 1965 Industriminister 1963-63/64. Og endelig generalsekretær i FN. 1946 – 1952. Om denne meget populære norske politikeren Trygve Lie, har dannet et slags mønster for andre toppolitikere fra Arbeiderpartiet, kan jeg ikke direkte påstå, men at den kan ha gitt en viss mersmak, kan det vel ikke herske noen tvil om.

Etter Trygve Lie får vi en ganske så rolig periode uten at noen klarer å hale i land noen toppstilling internasjonalt, Ikke før den store ”Landsmoderen” plutselig slår til. Hun taper EU – kampen, og Norge får store økonomiske problemer. Vi fikk en rekord lav oljepris, mens renten steg betydelig. Problemene ballet på seg etter hvert og i Stortingsvalget i 1989, måtte hun overlate ”stafettpinnen” til Jan P. Syse.  

Det er vel ikke å betvile at hun hadde opparbeidet seg en betydelig goodwill ute i Europa. Etter at hun da hadde lagt ned sine politiske verv i AP, står hun selvfølgelig klar for større og viktigere oppgaver internasjonalt. Og vips så er hun WHOs generaldirektør. Flytter til New York, hun gjør seg nesten verdenskjent med den såkalte ”Brundtlandkommisjonen med dens rapport”. Hun har mottatt ikke mindre enn 22 utmerkelser i sin politiske karriere. Etter oppholdet i FN, flytter hun og hennes mann Olav til Frenkrike, men etter en tid flyttet de tilbake til Gamlelandet. Ja det var vist noe med en opperasjon som skulle være gratis i Norge. Ja, det ble da litt oppstyr akkurat om det!!

Og nå har det skjedd igjen. Ingen ringere enn Torbjørn Jagland , stortingspresident, leder av Nobellkommiteen, toppolitiker fra DNA, og med en lang merittliste bak seg, vi får vel si på godt og vondt. Hans popularitet og kvalifikasjoner ble muligens utslagsgivende da Europarådet skulle ansette ny generalsekretær. Valget falt på Torbjørn Jagland.

Hvem står nå klar til å kapre den neste mulige internasjonale toppstillingen?  Skulle vedkommende i dag, sitte sentralt i ledelsen av landet, og i tillegg gå med store ambisjoner om å gå i de tre forannevntes fotspor, kan det være greit at man blir fristilt ved for eksempel å tape et valg. Om det har vært drevet et vist forberedende spill bak kulissene, skal jeg på ingen måte påstå, men det er da lett å falle for fristelsen med noen fabuleringer rundt dette med denne ”skogen i Brasil”, uten å komme nærmere inn på de detaljer vi er blitt servert. Sett med internasjonale øyne, opp mot dette styrtrike lille fjellandet, med ikke mer enn sine fattige vel 4 millioner innbyggere. Så er det muligheter, og at det velkjente middelet ”mammon” kan være et brukbart middel til å bane seg veg inn mot de store internasjonale organisasjoner, uten at jeg på noen måte vil antyde at så har skjedd. Nei, fri å bevare meg vel.

Under normale omstendigheter så skulle en tro at de ”elektriske” signalene som er kommet fra Hardangervelgerne, var nok til å vekke den rød - grønne opp av dvalen. Eller er tiden inne til å skifte beite for noen av motorene i regjeringen. Vi har da sett hvordan en viss trønder har herjet med både rødhårede og lyshårede partikolleger.

I nyhetene på morran i dag, fikk vi høre at en av landets største turistattraksjoner Trollstigen har i sin nærhet, like store master som de som er planlagt i Hardanger. Riktignok så ligger de ikke i selve traseen i Trollstigen, men noen km. inn i Isterdalen. De er godt synlige i terrenget, dersom man speider etter dem. Disse mastene har på ingen måte vært til sjenanse for trafikken til Trollstigen. Beklager å måtte si det. Som nærmeste nabo til denne store norske turistattraksjonen, har jeg ikke på noen måte merket at denne kraftledningen har virket negativ på trafikken til Trollstigen. 

Dominerende kraftlinjer i fjellandet Norge, har vi her på vestlandet måttet tilvende oss over lang tid. Merkelig nok så har selv landbruket ligget lavt når problemet med titalls stolpepunkt går rett gjennom kløverenga. Det har aldri ført frem å protestere på det, men NVE har i ettertid innsett at detter er betydelige hindringer for en effektiv maskindrift, og har gitt en del erstatninger for tort og svie.

Det går vel med dette som det har gått med alle de velkjente protestaksjoner vi har opplevd i etterkrigstiden, kraftig motstand mot kraftutbygging. Alta, Mardøla.  Sistnevnte, som jeg opplevde, utløste sterke reaksjoner. Men det merkelige var at det var nærmest yrkesdemonstranter fra hovedstaden som invaderte Sandgrovbotten, med ingen ringere enn filosofen Arne Ness i spissen.

Lokalbefolkningen derimot sto på utbyggerens side. Raumas kamp sto mot Nesset. Men det var kampen om selve vannet og ikke minst i hvilken kommune kraftstasjonen skulle ligge. Nå ble det Rauma, men de konsesjonspenger som slike utbyggingsprosjekt fører med seg, ble fordelt etter nedslagsfeltprinsippet.. Og selvfølgelig var hensynet til hvor vidt en av de virkelig store turistattraksjoner skulle forsvinne for alltid, nemlig Mardalsfossen. Dette løste seg ved at fossen fikk renne en viss tid i turistsesongen, noe som har ført til at den konflikten ble løst i minnelighet.

Setter vi denne saken fra Hardanger, opp mot det å ikke ha elektrisk kraft i det hele tatt, så er jeg redd at pipen kan få en helt annen lyd. Kraft vil de ha i Hardanger også, men de vil bare ikke sjå mastene og linjen som fører den. Et råd til Hardanger, om jeg ber. Slutt med å protestere, kjemp heller for at NVE slutter å tappe ned våre vannmagasiner på sommers tid, og slutter å selge billig sommerkraft. Vannet trenger vi til vinteren her nord. Setter dere i gang en slik demonstrasjon, vil dere regne med at hele det norske folk vil støtte dere.

Ha en fin høst