Siv er for striglet, eller for glatthåret!!

Hvor er det blitt av protestpartiet Frp.? Spør sentrale Frp’ere. De er frustrert og truer med opprør, dersom ikke Lille – tøtte tar til vettet og strammer inn liberaliseringen.

Nå ser det ut til å igjen å være duket for et nytt og muligens dramatisk opprør i partiet. Årsak? Ikke godt å si, men det vil vel alltid stå strid i et parti, og særlig innen Frp med så mange kontroversielle og til dels beiske samfunnsrefsende angrep på den sittende regjering. Kanskje var det, om ikke direkte lurt, så i alle fall formålstjenlig, at lederen og nestlederen, og for øvrig resten av partiledelsen, en eller annen gang kunne vise en smule toleranse og forståelse, på tvers av de fastlagt politiske skillelinjer. Partiet ville opplagt ha tjent på at det selekterte ut de opplagte kritikkverdige sakene, mot å gi innrømmelser i de sakene som det er verdt å berømme. Alt er ikke bare elendighet, selv i den rød – grønne regjeringen.

Jeg er klar over at det å få en garvet politiker til å innrømme, bare en tøddel, fra en politisk motstander, er verre enn å skjære reimer av ryggen på’n. Nå tror jeg at disse truslene om opprør, står det igjen å se vil komme. Likevel så vitner vel denne lille, og muligens uskyldige opprørs – antydningen, at det er ikke som det skal være inne i rekkene akkurat nå.

Noen etterlyser ”Sluggerne” i partiet. (En slugger er en rå bokser, som stort sett bruker skitne knep), Er det da meningen at Frp skal bygge sin fremtidige politikk på rå makt og skitne knep. Fri å bevare meg vel. Hvilke områder er det da disse ”sluggerne” skal operere i, mon tro? Er det innvandringen, kriminaliteten, landbruket og skattelette for de rikeste., fjerning av alle avgifter og senking av skatter, samt en hel del andre lovnader som er programfestet.

Så lenge det er innad i partiet at det trues med opprør, så er det vel ikke så farlig. Skulle derimot denne svake tilslutningen ha andre og mer dramatiske årsaker, ja da er nok situasjonen noe med komplisert, og ikke minst alvorlig. Kan det tenkes at det er selve grasrota som har latt høre fra seg. Er det mulig at noe av ballongen er i ferd med å miste sitt faste rykk. Dersom det er tilfelle, ja, da kan vi stå over for et parti som virkelig skal få føle hva det vil si å ikke holde det man lover.

Da hjelper det ikke stort med lederens ”overbærende” smil, av alle andre politikere med en annen mening. En skulle ikke tro at en så tilsynelatende liten detalj skal ha noen som helst betydning, men jeg er ikke så sikker på om ikke mange synes dette smilet virker noe arrogant.

Det er antydet, at Siv Jensen, har, uten å ha klargjort saken med partiets ledelse, gitt stortingsrepresentantene større frihet og ansvar som talspersoner innen sine fagfelt. Dette virker da noe merkelig, vi både ser og hører Frp. politikere både sent og tidlig, uttale seg i vide ordelag om stort sett alt mulig. Jeg har mange ganger undret meg på at ikke de andre partiene har reagert mer enn de gjør, når vi til stadighet får Frp. politikere 24 timer i døgnet. Det skal ikke være mangel på oppmerksomhet i mediene, som kan være årsaken til at partiet daler på meningsmålingene. Tvert i mot så får de langt over det som andre partier får tildelt.

Uansett hva som rører seg, i så vel partiet, som ut i den norske grasrota, så bedyrer lille – tøtta at alt er i rute. Hun forbereder seg til regjeringsmakt. Hun synes det er både spennende og utfordrende, samt at alt er bare fryd å gammen. Alt skjer i fred og fordragelighet og vi er i rute, sier hun.

Ja, dette ser da greit ut, så hva er egentlig problemet? Hvorfor denne uforståelige trusselen om opprør?? Vi får vel vente og se om kommunevalget vil kunne gi et svar. Siv berømmer Høyre at de går så raskt frem, det synes hun er glimrende. Videre påstår hun at, uansett om Frp. går kraftig tilbake, så tar ikke Frp. og Høyre velgere dra hverandre, men fra de rød - grønne. Ja, men da skulle vel ikke Frp. gå tilbake, men heller frem, kulle en tro.

Siv Jensen er i alle fall i rute, sier hun. Og har en ibuende lyst og trang til endelig å få den etterlengtede regjeringsmakten hun har strevet etter i alle disse år. Hennes store forbilde, klarte ikke dette vanskelige spranget, rett inn på statsministerens kontor, på toppen av regjeringsbygningen. Men en skal ikke se bort fra at nettopp denne lille damen med det ”gåtefulle smilet” kan klare det. Den som lever får se.