En stakkers dronning?
- Dronning Elisabeth trenger penger, og det har vi mengder av!!! Det sa journalisten Marie Melgård i Dagbladet. Ja, ja, vi har penger vi. Store fond!! Det er snart ikke plass til mer i disse fondene, de renner vist snart over. Så stakkars fattige Elisabeth, vist skal du få penger, det skulle bare mangle.

Åndalsnes. Publisert 2.8.2010

Av Per Henning Midtgaard.

Hva sa du? Om vi trenger dem selv? Nei da -vi har da mer enn nok. Vi klarer ikke å bruke dem opp likevel, så derfor så vil vi selvfølgelig hjelpe deg. Du vet vi måtte da hjelpe stakkars Island også, da de hadde satt overstyr hele sitt bankvesen. Det var noe med noen spekulanter.

Så viste det seg at i Burma også trengte de penger i sin tid, til disse såkalte diktatorene sine, de som har nå i snart 10 år latt en vakker kvinne sitte i husarrest fordi hun vant valget i Burma i 1990, og er Burmas lovlige valgte leder, ja faktisk statsminister.  Diktatoren trengte penger, så vi sendte like godt en liten slump på 21 milliarder, så mye at de kunne dekke utgiftene til vakthold over denne søte vevre kvinnen, hvis navn er Aung San Suu Kyi, datter av general Aung San, grunnleggeren av Burmas demokrati og selvstendighet, løsrevet fra Storbritannia i 1947. Samme år ble han myrdet av sine politiske motstandere.

Aung San Suu Kyis skjebne tør være vel kjent over den ganske verden. Hennes heltemodige kamp for demokratiet og rettferdighet har til dels satt et stort spørsmålstegn ved De Forente Nasjoners unnfallenhet. Hva har de egentlig gjort for denne unge kvinnen i Burma? Hvorfor har de ikke kunnet sette press på disse despotene. Økonomisk eller på annen måte true med sanksjoner av enhver art. Sette press bak kravene om opphevelse av husarresten til Aung San Suu Kyi, i det minste. Men nei da, hun sitter fortsatt å kikker ut av vinduet i sin stue, og vil vel sannsynligvis bli sittende der livet ut, eller så lenge land som Norge putter milliarder av oljekroner inn på diktatorens konto.

Men tilbake til Engeland. Peeng – Johnsen har gitt tillatelse til at oljefondet kan investere 5 % av vår enorme pengebinge til eiendomsspekulasjon. For det er vel det man gjør når man kjøper en handlegate i London til flere milliarder. Minnes jeg rett så var det en annen nordmann, hvis navn var Erik Tønnseth, konsernsjef i Kværner som i hin hårde dager brukte store pengebeløp på oppkjøp av et av Londons mest omfangsrike bedrifter nemlig Trafalgar House. Vi husker hva som skjedde.  Erik Tønnseth måtte gå av. Kværner var nær ved å havne i skifteretten, Kjell Almskog skulle da forsøke å redde stompen, men det lykkes heller dårlig, inntil Kjell Inge Røkke kom inn fra siden og overtok konsernet.

Nå ser det faktisk ut til at man vil prøve en ny gamling i London. Det er den ”sagn omsuste” handlegaten, det sies den første i verden, Regent Street. I flg kommunikasjonsrådgiver Øystein Sjølie, i Norges Bank, så er det ikke foretatt noe konkret kjøp ennå, men han antyder at det første kjøpet kan godt komme i Europa, og muligens i England, som Sjøli anser som meget interessant. Men det stopper nok ikke der.

Konsernet Crown Estate, vist nok Storbritannias største eiendomskonsern, sitter på eiendommer som tilhører den britiske kronen, med en markedsverdi på pene 57 milliarder norske kroner. Her er det at vi skal inn å plassere våre oljemilliarder. Det antydes et investeringsbeløp på ca 4 milliarder. Vi kan merke oss at NB allerede har tilsett en sjef for denne kommende virksomheten. Hans navn er Karsten Kallevik.

For noen år tilbake fikk vi en lov som skulle sikre vanlig folks adgang til det de kalte ”innsyn i offentlige saker”. Jeg har ikke sett at denne loven har medført så store og dramatiske konflikter, da det vel egentlig er media som er og har vært storforbrukere av denne adgangen loven åpner for. Sjøli slår bestemt fast at banken, ikke på noe punkt, opplyser om de enkelte eiendomsinvesteringer de måtte foreta. Altså intet innsyn der i gården, takk.

Hvem er det da som skal kontrollere disse disposisjonene som liksom skal tilhøre det norske folk. Det er da selvfølgelig en gedigen floskel, det at oljen er folkets felles eiendom. Hvem er så naiv at de tror på den julenissen. Ingressen i Dagbladet på tirsdag sa vel det meste. Sitat: Shoppingparadiset kan bli ”litt ditt”. Sitat slutt.

Hva som kan bli mitt eller ditt av denne handlegaten i London, er meg knakende likegyldig. Men det er på tide at noen tar fornuften fangen og får stoppet denne gryende spekulasjons – lysten en ser komme mer og mer i forgrunnen. Vi har betydelige uløste samfunnsoppgaver liggende i store deler av landet, som krever betydelige investeringer. Det er nok å nevne de samferdsels og kommunikasjons oppgaver vi står overfor. Vi sliter med et steinras – hyppighet på hele 1000 i året. Dette er det mange i kyst Norge har hengende over seg hver dag året rundt. Vi har en jernbane som har til fulle vist hvilke tilstand den er kommet i.

Noen må nå stoppet disse penge – spekulantene,. Vi kan ikke bare sitte stille å se på at grådigheten for overta styringen av landet. Hvem husker ikke brødrene Blystad som var nær ved å kuppe en av Norges største banker. La vi slippe å oppleve det en gang til.