Er barnevernskonsulenter en fare for egne barn

Er barnevernskonsulenter en fare for egne barn?
Svein Otto Nilsen stilte spørsmålet: Forstår barnevernet barn med Asperger Syndrom eller ADHD? i Samfunnsmagasinet 19/6-2009.

Kristiansund. Publisert 18.7.2009

I flere år har barnevernskonsulenter bevisst sin egen kunnskapsmangel i sak etter sak, og man kan stille spørsmålet: Er barnevernskonsulenter egnet til i det hele tatt å ha kontakt med andres barn eller t.o.m å ha omsorgen for sine egne barn?

Dette spørsmålet kommer som følge av en gjennomgang av svært mange, vel dokumenterte, saker hvor biologiske foreldre eller barn har en eller annen form for "skjult funksjonshemming". I disse sakene har barnevernskonsulenter påført store tilleggsbelastninger og helseskade på de som har blitt berørt- og som i verste fall kunne medført døden for en del av de som har blitt rammet av disse offentlige ansatte. Vi vil i korte trekk ta for oss et par av disse sakene for å belyse hvorfor vi stiller spørsmål om barnevernskonsulenter bør få ha omsorgen for egne barn:

Averøy-saken:

En ung familie ber om hjelp hjemme etter fødsel pga at mor har epilepsi. De ber om at det settes inn hjelpetiltak for å sikre at mor og barn er trygge og får hjelp mens far er borte på jobb, far er fisker og en del borte pga dette. Den hjelpen de får er at ansatte i Averøy kommunes helse- og sosialtjeneste overvåker mor 24 timer i døgnet, gjennom 19 dager i hennes eget hjem på vegne av barneverntjenesten. Boka "FORMYNDERTERROR" av John Hollen beskriver hva som skjer i gjennom denne familiens mareritt.

Man skulle trodd at de fleste i Norge visste litt om epilepsi og hva som kan utløse slike anfall, men etter å ha lest John Hollens bok er vi helt rystet over å se en slik kunnskapsmangel , og at om barnevernskonsulenter ikke hadde noe kunnskap så burde de satt seg litt inn i det grunnleggende om epilepsi før de gikk inn i en slik sak, men den gang ei. Vi vil derfor ta med det grunnleggende her:

Epilepsi:

Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Epileptiske anfall deles grovt i to hovedgrupper: Et anfall som ser ut til å starte over hele hjernen samtidig kalles generalisert, men et anfall som starter i ett bestemt område kalles partielt.

Den alvorligste tilstanden er Status epilepticus: En sjelden gang ser man at et epileptisk anfall ikke vil stoppe, eller starter opp igjen rett etter at det foregående er avsluttet. Denne tilstanden kalles status epilepticus. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig sykehusinnlegelse.

I tillegg til behandlingsformer som medisiner og operasjon finnes det en rekke anfallsforebyggende tiltak som kan iverksettes individuelt. Stress, psykiske påkjenninger, lite søvn og å ikke ta medisiner regelmessig kan være anfallsfremkallende faktorer, og er faktorer som kan elimineres dersom den enkelte er bevisst hva som utløser anfall.
http://www.epilepsi.no/--/?/=2&//=16

I Averøysaken ser man at barnevernskonsulentene utfører nettopp det som utløser slike anfall, utsetter mor for et enormt stress og psykiske påkjenninger. Man kan i denne saken trygt si at barnevernet i Averøy bidro til at mor blir påført status epilepticus, noe som kunne ha medført døden.

Epilepsi kan utløses av svært mange ting og selv ikke disse barnevernskonsulentenes barn har garanti mot å få dette. Derfor stiller vi igjen spørsmålet: Er disse konsulentene kompetent til å ivareta egne barn? Hva om noen av deres barn får epilepsi, kan myndighetene ta sjansen på at disse barna får den oppfølging og nødvendige helsehjelp som trengs for å kunne fungere i sin hverdag?

Sak fra Ulsteinvik:

Sunnmørsposten omtalte en sak fra Ulsteinvik 9/9-2008. Også i denne saken er det skrevet bok: Maktovergrep og justismord av Berit Aarset. Også her dokumenteres grove overgrep fra barnevernskonsulenter og et menneskesyn som står i sterk kontrast til hva som forventes skal være føringen i profesjonell omgang med andre mennesker.

Den "skjulte funksjonshemmingen" i denne saken er dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker. Her blir en ung mor på 18 år utsatt for enorme tilleggsbelastninger pga sin funksjonshemming.

Det har vært satt søkelyset på bl.a dysleksi i flere år bl.a i forhold til ødelagt skolegang for svært mange som følge av manglende kunnskap hos offentlige ansatte. Derfor skulle man trodd at barnevernskonsulenter som også gikk inn i slike saker satte seg litt inn i hva slike tilstander medfører av vanskeligheter for den som har dette. Barnevernstjenesten i Ulsteinvik har i stedet vært med på å dokumentere grunnleggende mangel kunnskap også i dette tilfellet.

Hva er så Dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker?

Dysleksi er et ord som brukes om uvanlig store vanskeligheter med å lære å lese og skrive.
De problemene som gjør det vanskelig å lære lesing og skriving fortsetter ofte inn i voksen alder. Voksne dyslektikere vil ofte kjennetegnes ved at de leser langsomt eller usikkert, skriver enkelte ord feil og strever med å skrive lengre tekster. Mange sliter også med lav selvtillit og manglende tro på seg selv.

Dysleksi handler ikke bare om problemer. Dyslektikere er like intelligente som andre, og har mange sterke sider. De kan ha god praktiske sans, være kreative og gode til å se helhet og sammenhenger. http://www.dysleksiden.no/mer_om_dysleksi.html

Dyskalkuli er en samlebetegnelse på spesifikke lærevansker i matematikk. Gunnar Sjöberg ved Umeå Universitet har skrevet avhandling om denne problematikken hvor en av hans konklusjoner er at dyskalkuli-begrepet bør tones ned. I stedet bør en ha en mer helhetlig vurdering av elevenes situasjon. http://umu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:144488

Ekspressive og reseptive språkvansker er den mest alvorlige formen for språkvansker. Mange i denne gruppen får også lese- og skrivevansker, og selv når de har tilegnet seg det rent lesetekniske, vil de ha problemer med å forstå innholdet i det de leser. Dette er som oftest ikke en vanske som går over; de som er rammet kan slite med språkforståelsesproblemer hele livet. Men vansken kan avhjelpes dersom forholdene legges til rette og barna får den nødvendige hjelp og støtte fra barnehagen og opp gjennom skolegangen.

Årsaken til spesifikke språkvansker er ikke klar, og det er heller ikke sikkert at det er samme årsak i alle tilfeller. Det kan være en arvelighetsfaktor inne i bildet; en stor andel av barna med språkvansker har nære slektninger med liknende vansker. Det kan se ut som vansken i en del tilfeller skyldes nedsatt evne til fonologisk prosessering, altså til å oppfatte små lydmessige detaljer i språket.

http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=33356&epslanguage=NO

I denne saken fra Ulsteinvik kan man stille 2 spørsmål: Har barneverntjenesten brukt disse vanskene mot mor helt bevisst for å kunne ta barnet fra henne? Er det kunnskapsmangel som gjør at barneverntjenesten i Ulsteinvik handler slik de gjør i denne saken? Uansett svar på dette er det så alvorlig at man også her kan spørre seg om de involverte aktører i saken fra det offentliges side er kompetente til å ha omsorgen for egne barn?

Sveio-saken:

I 2006 ble "Gruppesøksmål mot barnevernet" satt i gang og dette ble bl.a omtalt i bergensavisen 25/5-2007. Som vi ser ut fra artikkelen gjelder dette i all hovedsak foreldre til barn med funksjonshemminger. http://www.ba.no/nyheter/article2780102.ece

Gruppesøksmålets talsperson har virkelig fått erfare hva slags hjelp barnevernskonsulenter har å tilby. Som mor til flere barn med skjulte funksjonshemminger, bl.a AD/HD har hun kjempet i mange år mot barnevernskonsulenters mangel på kunnskap i forhold til disse. Etter at hun offentlig gikk ut som talsperson for gruppesøksmålet er hele familien utsatt for en heksejakt uten sidestykke av barneverntjenesten i Sveio.

Å få et barn som ikke utvikler seg som de skal, er sykt og / eller funksjonshemmet setter foreldrene på helt andre prøvelser enn det er å mestre de vansker "normale" barn kan fortelle om. Foreldre med funksjonshemmede barn befinner seg ofte i en ualminnelig vanskelig livssituasjon.

Om AD/HD:

AD/HD er en skjult funksjonshemming som gir utslag i utagerende adferd og hyperaktivitet. Disse barna blir ofte betraktet som "verstinger" nettopp fordi at funksjonshemmingen er skjult og de er ofte meget krevende- "døgnet rundt". AD/HD kjennetegnes bl.a. av nedsatt evne til å utsette behov og kontrollere impulser, problemer med å fastholde oppmerksomhet og vansker med å følge regler og instruksjoner. Hyperaktiviteten beskrives av mange som en indre og/eller ytre rastløshet og uro, og kan ses som en planløs og irrelevant overaktivitet. Hyperaktivitet er en av de hyppigste årsaker til at barn henvises til BUP (Hundevadt,1997)

Davis (1995) beskriver hvordan synlige funksjonshemminger hos barn medfører at familiens vansker er selvinnlysende. Nettopp det at funksjonshemmingen AD/HD er skjult gjør situasjonen enda verre fordi det er vanskelig å forstå hvordan barnets og foreldrenes situasjon er.

"Det kan se ut som om hjelpeapparatet ikke er klar over dette og derfor ikke klarer å skille mellom primær- og sekundærproblemer hos barn og foreldre. Det foreligger også dokumentasjon fra flere om at psykodynamisk tilnærming overfor AD/HD og Tourette syndrom ikke er hensiktsmessig." jfr. Barkleys uttalelser på et seminar i Oslo i 1996.

Det er alvorlig at barn og foreldre i slike tilfeller ikke får adekvat tilbud om hjelp, noe som videre kan føre til krisetilstander hos foreldrene. Alvorlig blir også konsekvensene av hjelpeapparatets holdning, forståelsesbakgrunn og manglende kunnskap.

Barnevernets godt dokumenterte kunnskapsmangel

Her har vi vist til kun 3 av de barnevernsakene som har vært omtalt i media i den senere tid hvor det er godt dokumentert hvordan barnevernskonsulenter i all sin kunnskapsløshet får lov å herje fritt med familier som i utgangspunktet har det tøft nok fra før m.h.t skjulte funksjonshemminger. Det finnes et utall lignende saker som disse, like godt dokumenterte, med flere andre skjulte funksjonshemminger enn de som er omtalt her og hvor diverse barnevernskonsulenter rundt omkring i Norge selv har bidratt til å dokumentere sin egen kunnskapsmangel. Og ikke minst : hvilken holdning barnevernet har til skjulte funksjonshemminger og familier som kjemper for at de skal få den hjelpen de i utgangspunktet har krav på.

Vi går derfor enda lengre enn Svein Otto Nilsen, når vi ser hva som foregår innenfor barnevernssystemet: Er disse barnevernskonsulentene kompetente til å ivareta egne barn?

Human Rights Alert-Norway
v/styret