Oslo. Publisert 23.2.2009. Oppdatert sak.
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ).
(Innfelt foto: Regjeringen)
Når pressen stiller spørsmål, og enten til politikere eller direkte
til en forvaltning og/eller leder for denne, og enten spørsmålene nå
stilles i form av et åpent brev eller ikke, så forvente pressen at
henvendelser og krav om svar respekteres og imøtekommes.
To purringer måtte til pluss et oppfølgende oppslag på sfm.no før
BLD minister Anniken Huitfeldt innkom med sitt svar. Hun følte seg
altså presset av sfm.no til å svare. For ordens skyld gjengir vi
først vårt åpne brev til statsråden.
Til BLD minister Anniken Huitfeldt
Barne- og likestillingsdepartementet
For en tid tilbake kom jeg over et innslag på TV2 nyhetskanalen som
omhandlet barnearbeid i andre land. I innslaget tok du som BLD
minister sterkt til ordet for at vi måtte få en ”rettferdig
sjokolade”. Altså: Vi må ikke selge sjokolade som er framstilt av
mindreårige barn.
På bakgrunn av din opptatthet av slik rettferdighet, så finner
sfm.no det helt på sin plass å stille deg flere konkrete spørsmål
som vi både forventer og krever at du svarer på.
Spørsmål 1.
Forsvarer du all urett som svært mange i barnevernet
bevislig har begått gjennom flere desennier, og fortsetter med å
begå mot mange barn og familier i Norge?
Merknad: Vi kan opplyse deg om at over 120 norske kommuner, har det
siste året blitt innrapportert til sfm.no for makt- og
myndighetsmisbruk i regi av barnevernet. Meldingene om
barnevernsovergrep berører samtlige av landets fylker.
Spørsmål 2.
Forsvarer du at ansatte i barnevernet som bevislig har begått
straffbare handlinger tross bedre vitende, i nesten 100 % av
tilfellene slipper unna alle former for straffeansvar?
Spørsmål 3.
Dersom du eller noen i din aller nærmeste familie, nære venner eller
godt bekjente av deg ble falskelig anklaget til barnevernet for
omsorgssvikt, eller direkte beskyldt for å ikke være egnet som
foreldre for sine barn, hva ville du da ha gjort eller rådet
dem til å gjøre?
Spørsmål 4.
Om du selv var den personen som ble anmeldt for omsorgssvikt, eller
ikke egnet som forelder, og dersom barnevernet tross høylydte
protester fra både deg og din ektefelle (eventuelt også advokat),
likevel bestemte seg for at de skulle ta barna dine der og da, hva
ville du da ha gjort?
Spørsmål 5.
Dersom du i tillegg til anklagene fikk deg servert rapporter fra
barnevernet om deg/dere, og som du selv visste var fullspekket med
løgn, svada og fri fantasi;
a) ville du da politianmeldt personen/ene som hadde skrevet slike
rapporter?
Dersom politiet henla anmeldelsen/ene;
b) ville du/dere da ha påanket henleggelsen/ene til statsadvokaten?
Og dersom statsadvokaten opprettholdt politiets henleggelser;
c) ville du/dere da ha påklagd statsadvokatens avgjørelser til
riksadvokaten?
Og om heller ikke han ville foreta seg noe som helst;
d) ville du/dere da forfulgt saken sivilrettslig, alternativt reist
sivil straffesak mot de ansvarlige? (Noe alle kan gjøre iht. til
Borgerlig Norsk Straffelov)
Som landets Barne- og likestillingsminister, bør ikke du ha
problemer med å gi utfyllende og tilfredsstillende svar på noen av
de spørsmålene som her er blitt stilt.
Dersom du skulle velge å ikke svare på noen spørsmål, godtar du da
at sfm.no følger opp med en ny artikkel hvor vi spør våre lesere om
du egentlig egner deg for å inneha ministerposten som du innehar pr.
dags dato?
Det er altså opp til deg Antikken Huitfeldt.
Med vennlig hilsen
Jan Hansen
Frilansjournalist (NJ)
Ansvarlig redaktør
Samfunnsmagasinet
Svarte etter tre uker
Her følger endelig svarbrevet fra statsråd Anniken Huitfeldt (AP),
et svar som åpenbart tilsier at våre spørsmål ble for konkrete,
konsise og vanskelige for henne å svare på helt oppriktig.


Valgte en lettvint løsning
Etter sfm.no sin klare oppfatning, så valgte Anniken Huitfeldt (AP)
en lettvint løsning gjeldende spørsmålene 3-4 og 5, spørsmål som
sfm.no stilte henne hovedsakelig på bakgrunn av hennes tillitsverv
som statsråd.
Hun kunne også ha tatt seg bryet med å svare detaljert. Her benyttet
hun derimot sjansen til å vri seg lett unna, og ved selv å hevde
eller anta at spørsmål 3,4 og 5, primært var rettet til henne som
privatperson og ikke som statsråd.
|