Oslo. Publisert
18.12.2009
Av Jan Hansen,
frilansjournalist (NJ)
(Arkivfoto: IMR)
Makt- og
myndighetsmisbruk,
rettsovergrep, brudd på
menneskerettigheter og
internasjonal folkerett,
skal overhodet ikke
forekomme i noen land. I
hvert fall ikke i
siviliserte land viss
eksistens i tillegg
hevdes å være bygget på
kristne prinsipper og
grunnverdier. Norge er
et av de land som havner
i en slik kategori.
Likevel skjer det. Og
det skjer dessverre
oftere og oftere.
Den
norske grunnloven av
1814 er også
å betrakte som en
bruksanvisning for
enhver som bor og
oppholder seg i
kongeriket Norge,
inkludert
representanter for
Stortinget, Regjeringen,
stats- og kommunale
forvaltninger og
myndigheter. Dersom en
bruksanvisning ikke
følges, og alt etter hva
den nå er utarbeidet
for, så kan skader på
materiell, liv, helse og
legeme oppstå.
En rekke justismord er
siden 1945 blitt begått
i Norge. De ansvarlige,
eller skal vi kalle dem skyldige på
anklagersiden, har så
langt sluppet unna. Så
vidt meg bekjent har
ingen representant for
det offentlige blitt
personlig
straffeforfulgt og dømt
for medvirkning til
justismord etter 2.
verdenskrig, og selv om
staten i senere tid har
utbetalt store
millionbeløp i
erstatninger til flere
som er blitt rammet av
justismord.
Mange mennesker har fått
sine liv snudd helt opp
ned etter at myndigheter
har ”gjort” sitt! Norske
myndigheter spør ofte om
årsaken til hvorfor
mange i landet sliter
med psykiske problemer.
Et slikt spørsmål bør de
rette til seg selv for å
finne noen av svarene.
Justismord i Norge har
også medført selvmord og
skapt psykisk ubalanse
for andre medlemmer i
justismordofres aller
nærmeste familie.
Over
tid har også mange i
Norge blitt drevet til
vannvidd av
forskjellige norske myndigheter, og
omsider havnet opp som
psykisk ustabile
elementer. I ettertid
har flere måttet tigge og
be om hjelp fra
helsevesenet, og i et
forsøk på å få rettet
opp skadene de ble påført
av autoriteter og
myndigheter. Det handler
også om mennesker som
siden har begått
alvorlige handlinger som
mord og drap etter å ha
blitt utsatt for
justismord.
Å måtte kjempe for
opprettelse etter et
fullbyrdet justismord,
og enten dette nå er
begått i en straffesak
eller i en sivilsak, så
er det uansett snakk om
en umenneskelig
belastning i seg selv.
Det offentlige Norge er
også godt kjent for å
trenere saker, aller
først i håp om at
vedkommende det gjelder
omsider skal gi opp.
Dette kalles på godt
norsk for psykisk
terror.
Feil
kan begås av alle
mennesker. Og
feil kan også oppstå i
behandlingen av en sak.
Når bevislige feil
blir oppdaget og påpekes, så
må ikke myndigheter og autoritet
bevisst dekke over dem.
I stedet må de ta ansvar
og rette feilene opp.
Generelt sett har
norske myndigheter problemer med å innrømme
feil. Når ikke det
gjøres, så kan man ikke
forevente at folk flest
skal
ha tillit til dem som
har begått feilene.
Om også media
medvirket langt mer til å sette sterkere søkelys
på offentlige
overgrep mot
enkeltmennesker, så
kanskje slike med tiden
hadde stanset helt opp. Det er
heller ikke utenkelig at
stans i offentlige
overgrep av ulik art gir positive
utslag på
sykefraværsstatistikken.
Psykiske lidelser er
bevislig et stort
helseproblem i Norge, et
problem som i
utgangspunktet ikke
burde ha eksistert i en
velferdsstat.
Relevante serier
Bruk og misbruk av våre
domstoler
Hva er galt med norsk
barnevern
Justismord i Norge er
sant
Når sannheten blir for
tøff
