|
Statlig
nemnd med mye større makt enn landets ordinære domstoler?
Fylkesnemnda for sosiale saker er et
forvaltningsorgan underlagt BLD. Og med domstolsmyndighet. Den
fatter følgelig bare vedtak - altså ingen dom. Mange omtaler denne
nemnden som barnevernets egen ”domstol”.
Trondheim. Publisert 23.6.2008
Av Noralf Aunan. FBR.
Barnevernet er den faste part som alltid møter i Fylkesnemnda.
Barnvernet får medhold i over 95 % av sakene. Det kreves kun av
nemndleder at vedkommende har juristutdannelse. En domstolsdommer
er inhabil hvis han / hun har dømt i samme sak tidligere. En
Fylkesnemndsleder er derimot ikke inhabil selv om vedkommende har
”dømt” – dvs. fattet vedtak - i en sak mot den samme familien
tidligere!
Hensynet
til barnevernets syn
Det er kommunen v/barnevernet som fremmer og forbereder enhver sak
for Fylkesnemnda. En privat part kan ikke selv fremme saker for
nemnda, i motsetning til for landets domstoler. I tillegg er det
barnevernet som oppnevner evt. barnefaglig sakkyndig, som del av
kravet om å belyse saken best mulig. Imidlertid viser det seg at
slike sakkyndigrapporter og konklusjon, i praksis stort sett støtter
opp om barnevernets syn. En slik bias og partiskhet skyldes at
barnevernet er den betalende oppdragsgiver, igjen og igjen.
De samme ”sakkyndige” er ofte også såkalt ”nøytrale” fagkyndige
medlemmer i Fylkesnemnda. Hver fylkesnemnd har et begrenset antall
alminnelige og fagkyndige medlemmer. De samme personer går stort
sett igjen, og aktørene blir derfor godt kjent med hverandre. Et
vedtak i Fylkesnemnda er rettskraftig umiddelbart etter avsigelse.
En vanlig dom er ikke rettskraftig før ankefristen er utløpt. I
tillegg er det så godt som umulig å få utsatt en sak grunnet sykdom.
Nemnda står fritt til uansett å behandle saken, uten privat part
tilstede.
Nemnd med
vesentlige mangler
En omsorgsovertakelse er for de aller fleste både barn og foreldre
det alvorligste tvangsinngrep man kan tenke seg. Hvordan er det så
mulig at slike svært alvorlige tvangssaker kan avgjøres av et
forvaltningsorgan, og som har så vesentlige mangler både
sivilrettslig og på annet vis? Hvor er barn og deres foreldres
grunnleggende krav på rettsikkerhet i et organ som dette? Slike
alvorlige saker burde vel i det minste behandles like strengt og
omhyggelig som enhver straffesak for domstolene?
Siden 1999 har
menneskerettighetene, deriblant EMK og en rekke FN konvensjoner etc.
vært inkorporert i Norge. I 2003 ble også FNs konvensjon om barnets
rettigheter inkorporert. Samtlige konvensjoner er overordnet, og
har ved motstrid forrang, over all nasjonal lovgivning. All
administrativ praksis, domstolspraksis etc. Også der det ikke fins
norsk lovverk / lovhjemmel er det menneskerettighetene som skal
anvendes og være de gjeldene. (Jfr. Lov om Menneskerettigheter, 1999
med mer.)
Nemda
bryter flere EMK artikler
Imidlertid er det først i den senere tid at FNs barnekonvensjon, EMK
o.a. i det hele tatt nevnes i norsk sammenheng. Selv om de henvises
til, har menneskerettenes suverene stilling ytterst sjelden reelle
konsekvenser for Fylkesnemndas mange tvangsvedtak (jfr. bl.a. bvl. §
4-12). Inkludert opphevelse av tvangsvedtak (eksempelvis bvl., §
4-21 m.fl).
Anno 2008 bryter
Fylkesnemnda fortsatt daglig de mest grunnleggende
menneskerettigheter:
Når det gjelder EMK vises det spesielt til:
EMK artikkel 6. Retten
til en rettferdig rettergang:
Her står det bl.a.: enhver har ”rett til en rettferdig og
offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og
upartisk domstol…”
EMK artikkel 3.Forbud mot
tortur:
”Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller straff.” I henhold til
artikkelteksten og EMDs domspraksis i art. 3 saker, fins det her
ikke ett eneste unntak. Det er faktisk nok at en person føler
seg utsatt for tortur og/eller for umenneskelig og/ eller
nedverdigende behandling og/eller straff.
EMK artikkel 5. Retten
til frihet og trygghet:
”1. Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen
må bli berøvet sin frihet…”
EMK artikkel 8.
Retten til respekt for privatliv og familieliv:
”1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og
familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. ”. Det vises
spesielt til Strasbourgs domspraksis i slike saker.
Fylkesnemndas mange
vidtrekkende tvangsinngrep mot barn og deres familier, er kun
unntaksvis i samsvar med EMDs omfattende domspraksis i artikkel 8
saker. Det samme gjelder også mht de andre nevnte EMK artikler m.
fl, og FNs barnekonvensjon.
Offisiell omtale av
Fylkesnemnda på adressen:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dep/Tilknyttede-virksomheter/fylkesnemndene-for-sosiale-saker.html?id=418110#
Obs. Samfunnsmagasinet har ikke ansvar for
innhold på andre nettsteder som vi linker til.
Redaktørens merknad:
I Kina henrettes folk få timer etter at dødsdommen er avsagt.
Kanskje ikke en helt relevant sammenlikning – men dog interessant å
nevne likevel. For det er riv ruskende galt at ”dommene” til
Fylkesnemndene, ikke er gjenstand for prøving der og da,
dvs. at en part har rett til å begjære oppsettende virkning
gjeldende et vedtak, noe man derimot kan gjøre i en sivil sak ført
for våre ordinære domstoler.
Man får altså ikke gjort noe som helst med avgjørelsen i en
fylkesnemndsak før denne omsider har havnet for prøving i vårt
ordinære rettsapparat. At landets fylkesnemnder begår grove
overtramp til fordel for nettopp barnevernet, bør det ikke herske
noen tvil om. Derfor må fylkenemndene avvikles. De er generelt sett
en stor fare for folks rettssikkerhet. En av årsakene skyldes
mulighetene nemndas medlemmer har til å begå både mened og avsi
”dommer” etter kameraderiprinsippet.
Samtidig benytter jeg igjen anledningen til å ta med at
Samfunnsmagasinets tillitt til selveste EMD/ECHR i Strasbourg er
kraftig svekket. Når en domstol lar seg politisk påvirke i sine
avgjørelser til fordel for en høy kontraherende stat som Norge, så
kan man ikke forvente at noen skal ha 100 % tillit til garantien om
ECHRs upartiskhet og suverenitet. Fryktelig tragisk med dog så sant
- så sant!
Jan Hansen
Ansvarlig redaktør
www.sfm.no |
