|
Egne ”teorier” går ofte foran etikk,
moral og sunt folkevett
Nettopp av slike årsaker kan også psykologers
vurderinger av en og samme person, gi ganske så forskjellige
resultater.
Oslo. Publisert 11.7.2008
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ)
Psykologiske vurderinger av en og samme person har ofte store avvik.
Når en psykolog også skriver en erklæring basert på sine faglige
vurderinger, så framstår det ofte som underlig og hensett til selve
faget, at kolleger med nøyaktig samme utdannelse, derimot kan komme
fram til helt andre konklusjoner om personen som den psykologiske
vurderingen måtte gjelde.
Jeg vil hevde at i de
aller fleste slike tilfeller handler det om øynene som ser og ørene
som hører. For dersom vi tar utgangspunkt i selveste
grunnutdannelsen for psykologer, så tilsier også denne at det ikke
bør forekomme store avvik i de konklusjoner psykologer generelt
måtte komme fram til. Egne ”teorier” går derimot ofte foran både
etikk, moral og sunt folkevett.
Nettopp av slike årsaker kan også psykologers vurdering av en og
samme person, gi flere og ganske så forskjellige resultater. Både
fagfolk og ikke fagfolk henviser ofte til forskning når de skal
behandle/omtale et spesielt tema. Men det er også med forskningen
som med politikken. Den kan være ganske så upresis, og gjerne basert
på ”resultater” ønsket fra en oppdragsgiver.
Forskning på spesielle områder
kan nemlig være bestilt av oppdragsgivere med særlige og/eller
spesielle politiske/økonomiske interesser. Flere forskere har med
tiden blitt avslørt som rene juksemakere, og resultatene deres som
reneste makkverk. Det har også psykologer blitt og deres
sakkyndigrapporter, rapporter som ikke engang holdt minste
faglige mål.
Domstolene forholder seg som regel til sakkyndigvurderinger som
måtte foreligge i en sak. Dersom retten oppnevner en sakkyndig, og
kanskje en eller flere som ofte brukes av den samme domstolen, så er
det store sjanser for at personen en negativ erklæring måtte angå
taper saken. Og selv om vedkommende framlegger sakkyndigerklæringer
fra andre sakkyndiger som går tvert imot den retten selv har
bestilt eller rekvirert.
Hevet over enhver tvil
er mange psykologer på kollisjonskurs rent faglig sett, og
hovedsakelig grunnet mangel på egen fagetikk, yrkesmoral, mangel på
selvkritikk og selvinnsikt, mangel på evne og/eller interesse for å
tilegne seg ny kunnskap og viten,
og selv på områder hvor mange psykologer hevder seg å være
eksperter.
Penger snakker også i
psykologsammenheng. Selv en rettsoppnevnt psykolog kan bli fristet
til å løpe en motparts ærend i samme sak om prisen er den rette.
Uten å presentere konkrete tilfeller, så vet både jeg og mange at
slikt forekommer i psykologbransjen, og dog uten å stemple enhver
psykolog som kjeltring. Det finnes mange hederlige unntak også i
Norge.
Mange har fått ødelagt
både sin integritet, sitt livsverk, sitt arbeid og hele sitt
familieliv takket være uredelige psykologer og rettsoppnevnte
sakkyndiger . Ekstra ille er det når selvoppnevnte ”sivileksperter”
på ethvert tenkbart område, og som selv kanskje ikke engang evner å
se sine egne feil men bare andres, begår handlinger som eksempelvis
å psyko-diagnostisere alle og enhver en ikke liker, eller ser på som
en direkte trussel mot egen person og egen fortreffelighet.
I løpet av en 10 års periode har jeg fått se og gjennomgå mange
skrekkeksempler på sakkyndiges vurderinger av enkeltmennesker. Og
opptil flere varianter gjeldende en og samme person. I flere år har
jeg også hatt store nytte og glede av å samarbeide med
frilansskribenten Ole Texmo, en person som har satt seg særdeles
godt inn psykologers og sakkyndigers arbeid i domstolssammenheng.
Igjen påpeker jeg nok engang
at heller ikke dommere kan være eksperter på et hvert
tenkelig felt. Det kan for øvrig ingen være selv om noen likevel
mener eller hevder at de er det. En dommer må også sette sin lit til
de sakkyndiges vurderinger. For frilansskribenten Ole Texmo er det
derfor fortsatt svært viktig å holde fokuset på kravet om
kvalitetssikring, og faglig holdbar etterprøving av
sakkyndiges erklæringer.
Problemet med nedtegninger av ren løgn og vill fantasi i flere
sakkyndigers og psykologers rapporter, er ikke et avtagende problem
- snarere et økende. Våre påtalemyndigheter har en stor del av
skylden for dette. De fleste politianmeldelser mot sakkyndiger og
psykologer henlegges. Stort sett handler det om anmeldelser i
forbindelse med barneverns- og barnefordelingsaker. Dette er en stor
skam.
I en moderne rettsstat
skal ikke slike forhold jeg her har tatt opp forekomme i det hele
tatt. Men også mye takket være flere tause, totalt tafatte og
handlingslammede sosialpolitiske talsmenns på tvers av partigrenser,
så har også psykologers og sakkyndigers svineri og kriminelle
aktivitet fått lov til å fortsette. Påtalemyndighetene må nå våkne å
gjøre noe radikalt både med sakene og de personene dette gjelder.
|
