En lenge etterlengtet innrømmelse

Fakta tilsier at våre domstoler fortsatt begår feil som setter folks generelle rettssikkerhet i fare. Det begås også ”feil” i retten som klart krenker menneskelige rettigheter og grunnloven.

Oslo. Publisert 8.7.2008

Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ)

Lagdommer og leder av Den norske Dommerforening, Nils Asbjørn Engstad, hadde en meget interessant kronikk i Aftenpostens nettutgave den 3. juli 2008, og under overskriften ”Kvalitet i domstolene”. Det refereres også til en europeisk undersøkelse gjort i 2006 i regi av European Commission for the Efficiency of Justice, og hvor det påpekes at norske domstoler er blant de raskeste i Europa.

Fakta tilsier i denne forbindelse at hastverk ofte også kan være lastverk. Og til direkte ugunst for en part i en sak. Og helt uavhengig av sakstype, forhold og/eller karakter.

Ydmykhet i domstolene

Det var spesielt kronikkens siste avsnitt med mellomtittelen ”ydmykhet”, som fikk meg til å sperre opp øynene. Jeg siterer:

Sitat:

” Det er ingenting som gjør meg som dommer så ydmyk som i møtet med feil og svakheter ved hvordan domstolene behandler sine brukere. Slik tror jeg det er for de fleste dommere. Det er et godt utgangspunkt for forbedringer. Vår hverdag er mennesker. Vi møter dem som står i sin største krise i livet; tiltalte og fornærmede, fedre og mødre som kjemper for sine mest dyrebare verdier.

Vi møter profesjonelle forretningsfolk som vil ha en rask og riktig avgjørelse om økonomiske verdier. Alle skal behandles med respekt og verdighet. Vi kan bli bedre på mange områder. Vi er antagelig Europas raskeste dommere for tiden, men det betyr ikke at vi er verdensmestere. Kvalitet er også forståelsen av og ønsket om at vi kan bli bedre”.

Sitat slutt.

Politisk styring av domstolene?

Fakta tilsier at norske domstoler fortsatt begår feil som setter folks generelle rettssikkerhet i fare. Det begås også ”feil” som helt klart krenker de menneskelige rettighetene og vår grunnlov. Lagdommeren er også inne på noe vesentlig i forbindelse med det jeg her vil påpeke: Og det er at også han bekjentgjør at Regjeringen fastsetter lønnen for tingrettsdommere og lagdommere, og at Stortinget fastsetter lønnen for Høyesterettsdommere. Derav også mange berettigede spørsmål om direkte politisk styring av våre domstoler dersom det offentlige er den av partene som er saksøkt. Og da spares ingen resurser. I Bergen har også flere innen det juridiske miljøet stilt spørsmål om kommunen er eieren av byens tingrett.

Uansett, og helt uavhengig av hvem som fastsetter hva, så skal enhver dommer opptre 100 % uhildet (upartisk), samt utvise gjensidig respekt for alle parter i en sak. Det er også en selvfølge at en dommer skal forholde seg strengt til gjeldende lover i sine rettslige avgjørelser. Og selv om lovteksten kan være eller er direkte til ugunst for dem man henter sin lønn fra. Også hensett til flere svært alvorlige barnehjemssaker som også verserte for Bergen Tingrett i 2004, for Gulating Lagmannsrett i 2006, og hvor anke ble avvist av Høyesteretts Kjæremålsutvalg i 2006, så fikk saksøkerne bittert erfare flere dommeres åpenbare partiskhet samt det en best kan definere som klare brudd på norsk lov. ECHR i Strasbourg var heller ikke det spott bedre.

Kan eller vil ikke se?

Uten tvil må samtlige dommere i de aktuelle sakene ha vært politisk styrt, og enten fra Stortinget og/eller Regjeringen. Dette handler ikke om konspirasjonsteorier. Det handler om reelle fakta. Til tross for gjentatte anmodninger fra saksøkerne under selve rettssakene og i ankene, først som selvprosederende for Bergen Tingrett, siden representert ved advokat og hensett til ankesaken for Gulating Lagmannsrett og den videre anken til Høyesterett, så tråkket samtlige involverte dommere elegant over Foreldelseslovens § 9.a. Det gjorde også Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Skyldtes det siste en elendig oversettelse av de norske sakene og loven, eller var det kanskje norske øyne i Strasbourg som ikke kunne se eller snarere ikke ville se fakta?

Det var slettens ikke mangel på klare beviser hva også angikk rene personskader som saksøkerne er blitt påført, og hensett til deler av stevningsgrunnlagene i de aktuelle sakene. Og skadene skjedde før 18 års alder i det offentliges såkalte ”varetekt”. Men. Norske domstoler som Bergen Tingrett, Gulating Lagmannsrett, Trondheim Tingrett, Frostating Lagmannsrett, Høyesterett, visste godt at bruk av den aktuelle paragrafen i tre nokså like barnehjemssaker, ville koste deres offentlige arbeidsgivere store penger. Derfor våget ingen av dommerne heller å følge hverken norsk grunnlov eller Lov om foreldelse. Det var lettest for dem å gi det offentlige fullt medhold i at sakene var foreldet, noe sakene fortsatt ikke er hensett til eksisterende og gjeldende norsk lov.

Ofte opptatt av egen fortreffelighet

Lagdommeren tar i sin kronikk også opp forhold knyttet til profesjonalitet blant aktørene i domstolene, og selvsagt på begge sider i en sak. Her vil jeg påpeke at en utdannet advokat eller jurist, ikke alltid borger for at vedkommende klarer å håndtere en sak på en 100 % profesjonell måte, og selvsagt til fordel for sin klient som advokaten eller juristen representerer. En lekmann med gode allmenne kunnskaper, og som faktisk kan opptre som prosessfullmektig for en part i en sak, kan ha vell så gode realkunnskaper og realkompetanse på det aktuelle fagområdet som en advokat eller jurist. Og selv dommere må tilkalle ekstern ekspertise på områder de selv ikke er sikre på, eller har mangel på aktuell fag- og/eller realkompetanse. Og lover gir også rom for ganske så mange juridiske tolkninger for jurister så vel som for lekmenn.

Enhver kan også hele tiden lære nytt om interessen for et fag er tilstede. Og lære nytt kan man også gjøre så lenge en lever. En del advokater og dommere er også svært så opptatt av sin egen suverene fortreffelighet. De kritiserer mer enn gjerne lekfolk og ikke jurister for mangel både på kompetanse og manglende innsikt i lov og rett. Selveste kjendisadvokaten Morten Furuholmen er også kjent for en slik aktivitet. Det kan jeg personlig underskrive på. Man kan derimot spørre seg om den nå helerisiktete advokatens egen mangel på kompetanse og mangel på innsikt i lov og rett, er den indirekte årsaken til at selv befinner seg i den situasjonen han nå gjør. Dette kan jo tyde på at selv denne ”eksperten” innen jussen, kan ha begått ”feil” tross bedre vitende, kunnskap og kompetanse?

Les hele kronikken: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2521497.ece 
 

SAMFUNNSMAGASINET
Et tverrpolitisk fritt og helt partiuavhengig nettmagasin. Oppdateringer skjer sporadisk unntatt i månedene juni - juli og august da vi holder sesongstengt.
Sporadiske oppdateringer kan forekomme under stengeperioden (sesongen).  Innhold fra www.sfm.no kan refereres til mot angivelse av kilde.
Gjengivelse av innhold fra www.sfm.no, og uansett hva, er ikke tillatt uten skriftlig samtykke. 
Kommersielt bruk av innhold på www.sfm.no må alltid være skriftlig avtalt på forhånd. I slike tilfeller  følger vi gjeldende satser for Norsk Journalistlag / Frilansgruppen.
Copyright  tilhører hhv forfatter og fotograf / annen utgiver / kilde: (Jf. Åndsverkloven).
Ansvarlig redaktør: Jan Hansen. E-post: sfm@sfm.no