
Selvoppnevnte allvitere og
tusenkunstnere fra helt andre yrkesgrupper, ofte langt utenfor
aktuelt fagområde, skaper full forvirring hos foreldre til barn med
ADHD.
Oslo. Publisert 1.8.2008.
Av Jan Hansen,
frilansjournalist (NJ)
Mange barn i dagens Norge har fått diagnosen ADHD, (Attention
Deficit/Hyperactivity Disorder). I den senere tid har også
godt voksne fått konstatert at de har ADHD, en sykdom/diagnose som
før var lite kjent. Og av nevnte årsak ble mange hyperaktive barn,
en gang i tiden sett på som urokråker og ustyrlige elementer, barn
som man snarest måtte få plassert på barnehjem eller aller helst på
psykiatriske sykehus med lukkete avdelinger.
Skaper full forvirring
I dag er situasjonen for ADHD rammete takk og lov bedre og
annerledes. Likevel er et av de verste marerittene til foreldre å få
barn som er hyperaktive. Enda verre blir det dersom de får barn
nummer to og kanskje nummer tre med samme problem. Selvoppnevnte
allvitere og tusenkunstnere fra helt andre yrkesgrupper, ofte
milevis fra aktuelt fagområde, skaper full forvirring hos foreldre
til hyperaktive barn.
På Internett er det snart ingen grenser for hvilke ”råd” som
publiserer, og myntet nettopp på foreldre til hyperaktive barn. Blir
slikt gjort med vitende og vilje, og for å skape full forvirring og
oppmerksomhet omkring egen person, og med det for øye å få vist
omverden hvor ”superdyktige” man er på ethvert tenkbart område som
har å gjøre med barn?
Godkjent faglig kunnskap?
Søk på nettet etter faglig kunnskap om ADHD, ledet fram til en del
interessante sider.
http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322942
http://www.adhdnorge.no/
Merknad:
Samfunnsmagasinet har intet ansvar for redaksjonelt innhold på
eksterne sider som vi linker til. Red.
Fagdokumentasjon basert på forskningsresultater eller ikke. De aller
fleste foreldre vil uansett stille følgende spørsmål. Hvem og hva
kan vi stole på? For de faglige rådene, de offisielle resultatene
fra forskninger på området ADHD er mange. Så er også effekter og
bieffekter av typiske medisiner for ADHD rammete, medikamenter som
Metylfenydat (Ritalin), Concentra og Strattera.
Medisinene som nevnes ovenfor er også klassifiserte som narkotiske
midler som kan gi avhengighet på lengre sikt. Fra hjemmesiden til
foreningen ADHD Norge, har jeg sakset noen linjer som også kan skape
forvirring hos foreldre til barn med ADHD, og hensett til de ulike
advarsler som verserer om bivirkninger fra medisinene som er listet
opp ovenfor.
Hvem og hva kan de stole på?
ADHD foreningen viser blant annet til studier som står i kontrast
til flere psykologers advarsler om bruk av sentralstimulerende
medikamenter på barn med mulig ADHD.
Er for eksempel ADHD foreningen varsom nok når de også skriver
følgende:
Sitat:
” Det brukes systematiske rutiner for å kartlegge virkninger
og bivirkninger under utprøving og eventuell bruk av disse
medikamentene. Mange som bruker disse medisinene har ingen
bivirkninger i det hele tatt, mens noen har lette, ofte forbigående
plager. Alvorlige bivirkninger er svært sjeldne. Påstander om økt
risiko for medikamentavhengighet og selvmord er ikke korrekte. Tvert
imot viser oppfølgingsstudier at god medikamentell behandling ved
ADHD reduserer risiko for stoffmisbruk i ung voksen alder med rundt
80 %”,
sitat slutt.
Hva med
det offentliges ansvar?
Går våre helsemyndigheter god for at alle barn som får slike
medisiner som nevnt i artikkelen, ikke får langvarige helseskader
eller blir avhengig av narkotiske preparater i ung eller voksen
alder? Og vil helsemyndighetene garantere for full erstatning etter
lov om personskader dersom noen barn, skulle få alvorlige
helseskader etter langvarig bruk av eksempelvis Metylfenydat (Ritalin), Concentra og Strattera?
|