|
Barne-
og likestillingsministeren hevner seg – politisk!
Lovforslaget om omfattende endringer i
barnevernet, svekker allerede sårbare mennesker og deres barns
rettsikkerhet ytterligere. Lovforslaget må stanses.
Oslo. Publisert 24.10.2008
Av Jan
Hansen, frilansjournalist (NJ)
Politisk hevn er heller ikke et ukjent fenomen i ”rettsstaten”
Norge. Den massive og sterkt økende kritikken mot norsk barnevern
har eksplodert på Internett. Kritikken har åpenbart ikke falt i god
jord hos verken barnevernet eller Barne- og likestillingsminister,
Annikken Huitfeldt. Nå er hun ute etter ren politisk hevn og på
oppdrag fra hvem kan man spørre seg.
Lovforslaget svekker allerede sårbare mennesker og deres barns
rettsikkerhet ytterligere. Lovforslaget må stanses eller helt
forkastes. Det er spesielt to punkter i det nye lovforslaget som jeg
finner grunn til å gå nærmere inn på og kommentere. Jeg siterer
følgende fra den mottatte pressemeldingen:
Sitat:
6. Økt bruk av adopsjon som barneverntiltak
Kommunene skal vurdere adopsjon som barneverntiltak på grunnlag av
to kriterier:
- når foreldrene ikke kan gi god nok omsorg på varig basis
- når barnet har fått en meget sterk tilknytning til nye mennesker
og nytt miljø der det er, og flytting kan føre til alvorlige
problemer for barnet.
Sitat slutt.
Kommentar:
Her ligger det for det første klart i kortene at kommunene av
ministeren selv, ansees for å være langt bedre skikket til å vurdere
god nok og varig omsorg for et barn, enn barnets egne foreldre og
andre fagfolk med bred og reel kunnskap, men som derimot ikke
er i tråd med ”kunnskapen” til systemets egne og utvalgte
”eksperter”.
Til hjelp for slike ”vurderinger”, bruker både kommuner og
fylkesnemnder ”eksperter” og rene synsere med A4 teorier som har
gått i arv siden hine dager, også ”eksperter” som har skaffet seg
doktorgrad på rent faglig sviktende grunnlag.
Så kan man videre spørre seg om hvem sin konklusjon og uttalelse man
skal feste mest lit til om hvorvidt et omhendetatt barn, i
realiteten har fått en meget sterk tilknytning til nye mennesker og
miljø. Barnevernets konklusjoner har i seg selv liten
troverdighet.
Barnevernet må erkjenne at de har ansatte som er eksperter på å
lyve. De har løyet om slike forhold i særdeles mange tilfeller. I
eget tilfelle, (1957 – 1962), opererte barnevernet med to løgner,
(forklaringer), en svært farlig løgn overfor meg som barn, og en
helt annen og alvorlig løgn overfor mine foresatte. Spesielt gjaldt
det flyttingen tilbake til eget hjem etter 5 års helvete og bevist
ulovlig frihetsberøvelse, mange år av et barns liv som har satt sine
dype og helt uslettelige spor. Tro meg. Jeg vet hva det handler om.
Sitat:
8. Strengere krav til omsorgsevne før tilbakeføring
Strengere kriterier for tilbakeføring etter omsorgsovertakelse. Det
foreslås at man innfører et krav om at omsorgsovertakelse ikke skal
oppheves dersom det foreligger reell tvil om at omsorgen vil være
forsvarlig.
Sitat slutt:
Kommentar:
Barnevernskritikere som allerede har mistet barna sine på et
totalt sviktende grunnlag, blir her regelrett truet til taushet av
statsråden. For hun gjentar noe av det samme som framkommer i punkt
6. Hvem skal forresten foreta avgjørelsen om det virkelig hersker
tvil om en varig og forsvarlig omsorg? Er det igjen barnevernet og
deres egne og trofaste A4 ”eksperter” som allerede har sugerøret
dypt nok stukket ned i den norske statskassen?
Forslaget om strengere kriterier for tilbakeføring etter en
omsorgsovertakelse, oppfattes også av barnevernsofrene som et klart
varsel fra ministeren om heretter å passe seg for å reise kritikk
mot systemets utvalgte ”eksperter” på barneoppdragelse og
barneoppfostring. Ellers forsvinner barna deres for alltid. Hvor
politisk uklok går det egentlig an å være?
Sluttkommentar
Nok engang påpeker jeg at hensikten med avsløringen av
barnehjemskandalen høsten 2001, gjort i regi av sfm.no og NRK
Hordaland og til dels andre, var å varsle samfunnet om at slike
forhold aldri måtte få skje igjen. I stedet for å ha tatt innover
seg alle skandalene som rullet opp, overgrepene og de mange
alvorlige lovbruddene som barnevernet sto bak over flere tiår, så
opptrer etaten enda mer hysterisk enn tidligere. Men. De er så men
ikke alene. De har sine trofaste medspillere som aktivt jobber for
at den norske menneskehandelen med barn ikke må dø ut. Da mister
mange sitt levebrød.
Samfunnsmagasinet og organisasjonen Sivorg, rettet tidligere i år et
krav til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite om nasjonal
gransking av barnevernet. Så langt kan begge konkludere med at de
politiske ansvarlige i denne forbindelse, har utvist en alvorlig
likegyldighet, en uansvarlighet og en ren tafatthet som savner
sidestykke i norsk politisk historie. Selveste stortingspresident
Thorbjørn Jagland (AP), bekreftet mellom linjene i sitt svarbrev til
sfm.no at Stortinget ikke hadde gjort jobben sin i den saken.
Det foregår saker og ting i barnevernet som ikke tåler dagens lys.
Jeg setter ikke fram slike påstander uten å ha grunnlag for det. Jeg
har det fra folk som jobber i etaten og fra mennesker som tidligere
har jobbet der. Også av slike årsaker og hensyn, må en nasjonal
gransking av barnevernet iverksettes omgående, lovforslaget stanses
eller helt forkastes. Noe annet kan få store samfunnsmessige
konsekvenser på lang sikt.
Relatert sak: Serie:
Hva er galt med norsk barnevern.
|
