|
Norge
overordnet ECHR?
Kun en klagesak gjeldende norsk barnevern har
vunnet fram ved menneskerettsdomstolen i Strasbourg siden 1995.
Avslåtte saker vil bli begjært behandlet på nytt.
Oslo – sfm.no. Publisert
18.5.2008.
Av Jan
Hansen, frilansjournalist (NJ).
Hundrevis av norske borgere synes fortsatt å rope totalt forgjeves
på rettferd når det gjelder gjentatte lovbrudd som norske
myndigheter har stått bak over flere tiår. Det siktes spesielt til
grove og totalt uakseptable overgrep begått i regi av både
Fylkesnemnder, domstoler og barnevern.
Samfunnsmagasinet og flere andre offisielle og private aktører, har
så langt talt for totalt døve ører overfor norske toppolitikere og
ansvarlige myndigheter. Det vi med flere har ført klare bevis for,
er direkte skremmende for de aller fleste normalt tenkende
mennesker.
Norge overordnet ECHR?
Norge behøver ikke lenger bry seg om menneskerettigheter. Ting tyder
på at domstolen i Strasbourg, allerede sitter dypt i lommen på olje-
og pengeleverandøren fra nord. Det er blant annet krigsbarnsaken og
avslag på flere klager fra tidligere barnehjemsofre det beste
beviset for.
Kun en eneste sak gjeldende barnevernets særdeles mange og svært
alvorlige lovbrudd på menneskerettigheter, har vunnet fram i
Strasbourg siden 1995. Og det var saken om Adele Johansen. Svært
troverdige kilder som sfm.no over tid har vært i kontakt med, (også
i Frankrike), har framsatt mistanker om at habiliteten til Norges
representant ved ECHR er direkte frynsete.
Vil granske saksbehandling
Habiliteten til de dømmende herrer i Strasbourg er altså også
nødvendig å få gransket. I løpet av sensommeren vil det bli framsatt
direkte krav overfor ECHR om å gjennomgå flere avslåtte klagesaker
fra Norge på nytt. Sakene har å gjøre med grove overgrep, bevislige
og totalt ulovlige frihetsberøvelser som Bergen kommune i sin tid
sto bak. Og når heller ikke de vil rydde opp på en ordentlig måte
ruller sakene bare videre.
Norske ansvarlige toppolitikere bør derfor ha det helt klart for seg
at heller ikke sfm.no, akter å stoppe sitt videre arbeid for å få
rettside på menneskerettsbrudd som Norge fortsatt begår. Å la være å
foreta seg noe politisk og konkret, tyder helt klart på en åpenbar
redsel for at mange utrivielle forhold skal dukke opp. Men det må
man ta i betraktning så lenge man velger å ikke lytte og/eller ta ansvar. |
