|
FATTIGDOM GÅR I ARV – FRA REGJERING
TIL REGJERING
Aftenposten omtaler den nye FAFO rapporten der man
finner at sosialhjelpmottakeres barn ofte selv blir
sosialhjelpmottakere.
Oslo Publisert
14.5.2008
- Dette
kommer ikke som noen stor overraskelse, dette har de som jobber
direkte med brukerne hevdet lenge, sier Georg Rønning, daglig leder
i Foreningen Fattignorge.
-
Akkurat som fattigdom går i arv mellom sosialhjelpmottakere, går
fattigdom også i arv fra regjering til regjering, legger han
til.
En regjering i
opposisjon forteller alltid hvor mye de har fått gjort med
fattigdommen, og kritiserer den forrige regjering som ikke gjorde
”noe”. Omvendt ser vi at den forrige regjeringen skryter av det de
fikk til, og kritiserer den sittende regjeringen. I midten sitter de
fattige og tar i mot festtalene, ørefikene og en økende
regningsbunke de ikke kan betjene. År etter år.
Virkeligheten
for de som er avhengig av økonomisk stønad fra det offentlige er at
de stort sett ikke merker noen forskjell i lommeboken uansett
hvilken regjering som har vært i posisjon, eller som er i posisjon.
I mange, mange år har vi sett velstandsutvikling i samfunnet med økt
kjøpekraft, mens kjøpekraften til de fattige blir mindre og mindre.
Forskjellene øker bare, stikk i strid med enhver regjering sin
målsetning om å minske forskjellene. Det kan se ut som om det ikke
er viktig hvilken regjering vi har, fordi den stigmatiseringen som
oppleves, og gjerrighetstanken om at de skal få så de overlever, men
kan ikke vente noe mer går i arv, fra regjering til regjering. Slikt
holder folk i fattigdom. Fattigdom er en helt unødvendig utgift og
belastning for samfunnet og enkeltmenneskene som rammes. Barn
rammes helt urimelig og helt vilkårlig dersom foreldre har kommet i
en vanskelig situasjon.
Hvordan kan vi
komme ut av problemene?
- Det er
ikke nok å flikke på dagens system som fortsatt har mange elementer
fra Fattigkassa i seg, her må vi tenke nytt og bygge et system fra
grunnen av, sier
Rønning
Vi mener
fortsatt at det ikke har kommet noen tilstrekklig gode argumenter
for at satsene og det som regnes som inntekter skal være
forskjellige rundt om i landet. Dette skaper slik vi ser det bare
frustrasjon og uforutsigbarhet.
Å bruke malen
til trygdesystemet bør være et godt utgangspunkt. Et akseptabelt
grunnbeløp til de vanlige månedlige utgifter med tillegg for
boutgifter, dokumenterte sykdomsutgifter og andre spesielle
utgifter. Gjør man som trygden og har dette som en fast utbetaling
inntil det inntreffer endringer vil dette utvilsomt gi bruker en
etterlengtet forutsigbarhet, og mindre saksbehandling både for
bruker og på sosialkontor/NAV. Innsparing kan være et stikkord som
frister. Dette må være en vinn-vinn situasjon!
- Det
argumenteres med at det ikke skal lønne seg å motta sosialhjelp i
forhold til å arbeide. Det åpenbart at det er sosialtjenesten og NAV
sitt ansvar å sørge for at den som mottar sosialhjelp ikke blir
passiv mottaker, men gir dem et kvalifiseringsprogram,
rehabilitering/ attføring eller trygd om det er løsningen. Ingen
skal gå lenge på sosialhjelp, da har noen sviktet. En meget tett
oppfølging og kartlegging er viktig,
sier Georg Rønning
Strakstiltak
for å bedre situasjonen i barnefamilier kan være å rette opp i den
uretten som begås når barnetrygd, barnebidrag og kontantstøtte i
varierende grad bli regnet som inntekt for stønadsmottakere.
Disse
ordningene har kommet i stand for å sikre barna. Har du inntekt og
ikke mottar stønad, får du det du har krav på uavkortet, og du kan
bruke det som du vil. Mange velger å sette penger på sparekonto,
slik at barna har en liten formue på bok når de skal stå på egne
ben.
Paradoksalt
nok er det bare for de med den aller laveste inntekten disser
ordningene behovsprøves. Man kan etterspørre lovligheten. Hadde
stønadsmottakere fått beholde pengene og sette på barnets konto på
samme måte, må vi tro at også barn i fattige familier kunne ha en
liten formue i bakhånd når de skal ut av redet og greie seg selv.
- Med
tilnærmet like økonomiske muligheter skal vi ikke se bort fra at
barn i familier som lever på sosialhjelp kan bryte mønsteret og
greie seg langt bedre på egen hånd enn det rapporten viser.
Vi forventer handlekraft og strakstiltak fra regjeringen,
sier daglig leder Georg Rønning.
|
