|
La ofre for barnevernets egne overgrep slippe til
Barnverneksperters enveiskjør i media, går i
hovedsak ut på å fortelle hvor dårlig alle foreldre er til ta vare på
barna sine. Slike utspill har provosert ganske mange foreldre og
besteforeldre.
Oslo – sfm.no. Publisert 21.1.2008
Av
frilansjournalist Jan Hansen (NJ)
Det økende fokuset på norsk barnevern er bare sunt. Det skaper i tillegg
debatt og lokker samtidig fram utsagn og synsinger som er med på å avsløre
mye uvitenhet hos mange av dem som våre domstoler dessverre må forholde
seg til i nettopp barnevernsaker.
La ofrene for barnevernets egne overgrep slippe til. En sak har minst to
sider - kanskje flere. Barnverneksperters enveiskjør i media, går i
hovedsak ut på å fortelle hvor dårlig alle foreldre er til ta vare på
barna sine. Slike utspill har provosert ganske mange foreldre og
besteforeldre.
Hvem tar vare på hvem?
Enkelte ”barneverneksperter” har over lang tid stemplet de fleste foreldre
som uskikkete til å ta hånd om egne barn. De kan neppe ha vært klar over
at de samtidig, da har kastet mistanker på seg selv og sin egen
skikkethet. For fakta er at mange ansatte i barnevernet også har barn.
Hvem tar eksempelvis hånd om deres barn når de selv, og kanskje på
kvelds- eller nattetid er ute og jager andres barn. Det finnes faktisk
også enslige foreldre ansatt i nettopp barnevernet. Jeg nekter å tro at de
er så mye mer egnet enn andre til å håndtere barn.
Det blir både for dumt og rett ut sagt latterlig når heller ikke
”ekspertisen” klarer å forholde seg til slike fakta. De vet så utmerket
godt at også de kan begå feil, bevisst eller kanskje ubevisst.
Igjen og igjen har kritikere av barnevernet prøvd på alle mulige slags
måter, også ved bruk av ulike metoder å få ”ekspertisen” til både å våkne
og innse at ingen er ufeilbarlig. Paradokset framstår når ”ekspertisen”
selv, nærmest framtvinger en erkjennelse om begåtte feil hos alle
foreldre, mens de selv, sjelden eller aldri, innser eller vil høre på at
de selv kan ha begått feilene.
Uskyldig inntil bevist skyldig
Blir noen anklaget men ikke får en sjanse til å få komme med sin versjon
av saken, så er det klart noe som er riv ruskende galt. ”Innocent until
proven guilty”, eller på norsk, ”uskyldig inntil bevist skyldig”, er en
lovfestet rettsregel i USA som i de aller fleste tilfeller strengt
overholdes av domstolene.
I Norge har allerede mange blitt falskelig anklaget av barnevernet, å uten
og fått en mulighet til å framskaffe tilstrekkelig med motbevis eller
vitner, og fordi det fortsatt blir kjørt såkalte hastesaker og fattet
hastevedtak før saken når det sivile rettsapparatet. Hastevedtak er en
stor fare for de berørtes rettssikkerhet og burde aldri ha vært tillatt.
Mange ofre for barnevernet har også nedlagt mye tid og krefter på å fram
sine sider av saken. Varselklokkene hos de ansvarlige burde derfor ha
ringt for lengst. Nå klokkene fortsatt ikke gir en eneste lyd fra seg, så
sier ikke det så rent lite om hvor lav interessen egentlig er hos de
ansvarlige til å få fram andre fakta og realiteter. Det er nettopp dette
”ekspertveldet” selv, ikke verken er våken for eller obs på – tydeligvis.
Ordtaket ”den som tier den samtykker” får derfor nok en gang sin fulle
berettigelse.
Når skal ofre for barnevernets egne overgrep få slippe til med sine
versjoner også i riksdekkende og toneangivende medier? |
