Publisert 23.2.2008.
Av frilansjournalist Jan Hansen (NJ)
Mennesker som blir eller har vært ofre for ren mobbing og grov
personkrenkelse, har langt lettere for å forstå andre som blir
utsatt for samme handlinger. Mobbing er blitt et økende problem i
Norge. Det skjer ikke bare blant barn og unge, men også blant godt
voksne og høyt utdannete mennesker som en i alle fall skulle tro,
var utstyrt med både bedre vett og klokskap.
Mobbing skjer i privatlivet, i politikken,
i politiet, i barnevernet, i øvrig forvaltning, på universiteter,
høyskoler, barneskoler, ungdomsskoler, sykehus.
Ja, nesten overalt. Man kan virkelig spørre seg hvorfor det er så
mange mobbere, og hva årsakene egentlig skyldes i mange tilfeller.
Hva er det mobbere egentlig ønsker å oppnå med sine handlinger?
(Linker til faglitteratur nederst)
Det er ofte slik at når en mobber ikke får medhold eller sin
personlige vilje tvunget igjennom, så angriper de enhver antatt
motstander. Noen tar i bruk utspekulerte og sofistikerte metoder.
Andre bruker ondsinnet sladder ofte uten rot i virkeligheten.
Enkelte mobbere er eksperter på å vri seg unna all skyld ved å snu
på hele problemstillingen, og slik at offeret etter mobberens syn,
bare må skylde seg selv.
Ordtaket ”beste forsvar er angrep” er
kjent for de aller fleste. Mobberes angrep er ofte svært lite
gjennomtenkt og avslører i en god del tilfeller vedkommendes
egentlige og rette personlighet. Mobberen kan være en person som
sliter med et dårlig selvbilde, alternativt en person som hever seg
høyt over alle andre og mener seg samtidig å være både allviter og
100 % feilfri osv. Slike finnes dog ikke i virkeligheten.
Mobberen har kanskje selv blitt mobbet som barn eller ung. Men som
voksne burde ingen bruke samme metoder overfor andre som man selv
ble offer for. Det er når mobberen heller ikke i godt voksen alder,
verken forstår eller ser problemer med sin egen personlighet eller
atferd at noe må være galt. Slike mennesker bør man oppfordre til å
søke profesjonell hjelp.
Jeg har sett flere grove eksempler på
skriftlig mobbing som ikke burde finne sted. I et spesielt tilfelle
registrerte jeg en høyt fagutdannet persons regelrette mobbing av et
menneske som sliter med dysleksi. Men. Dyslektikere er slettens ikke
idioter av den grunn. Innerst inne tenkte jeg. Hvor lavt kan enkelte
synke ned uten at de selv er klar over det. Eller: Er fullt klar
over at de bevisst mobbet for å latterliggjøre vedkommende.
I mediesammenheng bør det i alle fall gå et klart skille mellom frie
ytringer og meninger knyttet til relatert fag, emne, tema osv. og
ren mobbing, grov personkrenkelse, ren trakassering, krenkelse av
privatlivets fred, tro, religionsutøvelse eller lign. Det som går
rundt kommer ofte tilbake. Dette er noe vi alle sammen bør ha i våre
tanker.
Samfunnsmagasinets serier om
psykopati av psykologistudent ved UiB, Rune Fardal,
serien om justismord, og
hva som er galt med barnevernet, begge ført i pennen av
frilansskribent Ole Texmo, har også gitt meg selv mye tilleggsviten
og mer kunnskap. Dette kommer på toppen av yrkesrelatert
realkompetanse på flere områder, også hensett til arbeid med
mennesker gjennom noen tiår.
Alle deler nok ikke mine oppfatninger eller meninger. Det forventer
jeg heller ikke.
Ei heller forlanger jeg det om noen skulle få en slik oppfatning.
Ulike meninger er som kjent også mange på dette området. Likevel er
det viktig å holde et generelt fokus på ren mobbing som kan utløse
unødige konflikter, og som i sin ytterste konsekvens, kan få
skjebnesvangre følger og konsekvenser både for mobbere og ofre som
rammes.
Vær med på å stanse ondskapsfull mobbing. Mobbing
er dessuten en uting. Vær i stedet en ikke-mobber.
Relaterte emner/saker:
http://www.helsenytt.no/artikler/mobbing.htm
http://www.arbeidstilsynet.no/c26976/faktaside/vis.html?tid=28225
http://www.skole.no/lenker/mobb.php
http://www.foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=24440&visdybde=2&aktiv=24440
|
