- Falske angrep på barnevernet?
Har etaten hørt om ledere, anonyme og pseudonyme skribenter, kanskje også om mennesker som skrekkveldet selv, truer med alt mulig dersom de snakker med media?

Oslo – sfm.no. Publisert 08.08.2007

Av frilansjournalist Jan Hansen (NJ)

BT har blant annet fått kraftig medierefs for å ha trykket innlegg med angrep på barnevernet som flere hevder er forfattet av falske innsendere. Det hevdes også at flere av innsenderne ikke eksisterer. Det gjør de nok på en eller annen måte. Jeg tviler nemlig på at datamaskiner er blitt kapable til å forfatte innlegg på egen hånd.

Har barnevernet forresten hørt om det man i media kaller ledere, anonyme og pseudonyme skribenter, eller kanskje om mennesker som i ren redsel for etatens eget skrekkvelde, ikke våger å stå fram med full identitet? Fakta tilsier at barnevernet truer folk dersom de snakker med media.

Barnevernet er helt åpenbart den offentlige etaten som aller minst aksepterer eller tåler kritikk av noe som helst slag. Ifølge etaten selv, så gjør de aldri noen som helst feil. Og alt gjøres til ”barnets beste”. I dag vet man derimot mye mer om akkurat en slik påstand. Og allerede her bør brannalarmen ringe hos de aller fleste oppegående mennesker. En ting er dog helt sikkert. Og det er at etaten aldri vil innrømme feil. Og langt mindre vil etaten rette opp beviste, bevisste og helt åpenbare feil som også har kostet menneskeliv og andre ufattelige tragedier. Ikke gjør forsøk på å nekte for dette.

En forfatter av et leserbrev, et innlegg, en kronikk eller lign., sender dessuten ofte samme innhold til flere medier samtidig. Av nevnte årsak kan slikt materiale derfor godt havne i aviser og andre medier i både Kirkenes, Kristiansand, i Bergen osv. Dette er da ikke så merkelig – eller er det egentlig det? Og om barnevernet ikke gjør feil, hvorfor er etaten da så livredd for kritikk, og hvorfor tar de ikke til motmæle ved selv å stå fram med rett identitet? Pressen har også et kildevern å ta hensyn til. At noen velger å skrive anonymt er akseptert. Likeledes aksepteres bruk av pseudonymer.

Anonymitet og pseudonymitet er heller ikke ukjente begrep for noen medier, redaktører, ansvarlige utgivere, forlag, journalister, forfattere osv. Ansvarlig redaktør/utgiver må likevel kjenne til skaperverkets rette identitet. Dersom innsenderes identitet viser seg å være falsk, likeledes at innholdet også kan mistenkes for å være oppdiktet, så er dette selvsagt svært beklagelig. Her kommer dog medias plikt til å kontrollere både kilder og sannhetsgehalten inn. Men! Jeg tror imidlertid ikke at det er her det største problemet for barnevernet ligger.

Det største problemet synes derimot å være at etaten ikke kan gå til noen medier å kreve ut navn på anonyme og pseudonyme innsendere som kritiserer dem. Det skulle da også bare mangle at de skulle ha slike rettigheter. Nå er det heller ikke nødvendig å måtte være eller å ha vært en barnevernsklient for å kunne kritisere etaten. Det rekker ofte for andre utenforstående med litt klokskap mellom ørene å se på mange av etatens arbeidsmetoder, metoder som klart avslører både mangel på kompetanse, gangsyn, respekt for lov og rett, menneskerettigheter med mer.

Flere norske medier skal også ha kritikk for ikke å ha satt et langt sterkere søkelys på reelle fakta om kriminelle handlinger som norsk barnevern bevislig har begått, noe det offentlige selv har bekreftet mer enn klart og tydelig. Og ved flere tilfeller. Både Bergens Tidende, Bergens Arbeiderblad, Verdens Gang, Aftenposten, Dagbladet, NRK, TV Norge og TV2, har avvist flere reelle barnevernsaker. Sfm.no kjenner barnevernsklienter som flere medier ikke har våget å snakke med eller å skrive om. Og her har det vært snakk om reelle identifiserbare objekter som ikke ønsket å være verken anonyme eller å framstå med pseudonymt navn.

Hvorfor riksdekkende medier underslår fakta om reelle barnevernsovergrep samtidig som de påpeker viktigheten av pressefrihet, framstår som et paradoks. Snakk om å møte seg selv i døren. Det hele blir til å le av. Jeg tar nok engang og for ordens skyld med at det selvsagt er opp til enhver redaktør å bestemme hva som skal publiseres eller ikke. Men når man snakker om å få stanset eventuelle falske innlegg og usanne anklager mot barnevernet, så er det like viktig å publisere realiteter om det som skjer i samme forbindelse. Ellers blir det helt feil.