Barnevernet går harde og  tøffe tider i møte
Juridiske forberedelser til et større gruppesøksmål, og nå fra flere hundre personer, er allerede kommet godt i gang.

Bergen/Trondheim – sfm.no. Publisert 03.08.2007. Oppdatert.

Innledning av frilansjournalist Jan Hansen (NJ)

Sfm.no skrev den 26. april 2007 om en gruppe på ca 75 enkeltpersoner over hele Norge som planla et massesøksmål mot barnevernet. I dag har gruppen økt til ca 350.
Fra representanter og talspersoner for de saksøkende, mottok sfm.no fredag 3. august 2007 følgende forhåndsorientering som vi gjengir i sin helhet:

BARNEVERN – RETTSIKKERHET – MENNESKERETTIGHETER

Gruppesøksmål mot barnevernet

Ca. 350 personer har meldt seg så langt, men det øker daglig. Mest på Vestlandet, men også rundt om det ganske land. Personene som har meldt seg er både biologiske foreldre, fosterforeldre, nåværende og tidligere fosterhjemsbarn, søsken, besteforeldre m.fl. Fra nyttår åpner den nye Tvisteloven bl.a. for gruppesøksmål, og det fokuseres i hovedsak på brudd på Menneskerettskonvensjonen – EMK Art.: 3, 6, 8, 13, 14, 17, 18 og 34. FNs Barnekonvensjon er også høyst aktuell i denne sammenheng. Sverige og Finland følger nå etter det norske gruppesøksmålet.

Noen personer har naturligvis frontet dette gruppesøksmålet og fått samlet det store antall som ønsker å delta med sin sak og erfaringer. Gerd June Kjenner startet det hele og har vært forgrunnsfiguren under medieomtaler, og nå tyder det på at barnevernet har gått til en hevnaksjon. Barnevernet har faktisk gjennomført et meget dårlig begrunnet hastevedtak for omsorgsovertakelse av flere av barna i familien. Hastevedtaket virket så meningsløst at familien valgte å holde seg skjult. I en slik sammenheng må det være høyst aktuelt å ta i bruk sin nødrett.

Hastevedtaket er senere bekreftet av Fylkesnemnda, hvor avgjørelsen fremstår som lite balansert i begrunnelsen. Under fylkesnemndens merknader er det i liten grad tatt hensyn til vitneforklaringer som støtter familiens sak. Dette gir grunn til å tvile på at fylkesnemnda har merket seg disse vitneforklaringene, og avgjørelsen fremstår da som for lite objektiv. Objektivitet er naturligvis helt avgjørende for et rettssikkert resultat.

Fylkesnemndas domsgrunner er derfor ufullstendig sett i forhold til ovennevnte, slik at det er vanskelig å få et klart innblikk i hva fylkesnemnda har bygget sin avgjørelse på. Det er også betenkelig at fylkesnemnda bygger sin avgjørelse bl.a. på en eiendomsmeglers vurdering av familiens bolig. Dette fordi i den grad man skal fremlegge dokumentasjon fra åstedsbefaring som bevis, så må det stilles krav til at denne dokumentasjon fremstår som objektiv og kan underlegges kontradiksjon før saken behandles i fylkesnemnda.

I henhold til EMK Art. 6. Retten til en rettferdig rettergang står det bl.a.: Enhver har rett til en rettferdig og offentlig rettergang… ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov.

Når det gjelder Fylkesnemnda så er den bare et domstollignende organ. Hvordan er det mulig at et domstollignende organ kan avsi en dom om kidnapping? Det sammenlignes da med at foreldre faktisk blir tiltalt og dømt for kidnapping hvis de for eksempel sørger for å gjennomføre et avtalt eller rettsbestemt samvær, som den andre av foreldrene over lengre tid har nektet å etterkomme. (Berning og faren ble dømt for kidnapping i en slik sammenheng - sjekket i kveld)

Art. 6. krever altså en rettferdig rettergang i en uavhengig og upartisk domstol. Fylkesnemnda kan slett ikke oppfylle disse kravene, og da kan det naturligvis ikke bli noen rettferdig rettergang. I Fylkesnemnda møtes de samme personer gang etter gang, og her velges sakkyndige og nemndmedlemmer av barnevernet og nemndlederen etter eget forgodtbefinnende. (Ingen kjent tilfeldig utvelgelse her) Barnevernet og eller nemndlederen krever til og med å godkjenne hvilke sakkyndige som kan stille for barna og deres foreldre. Her overser man altså klare Menneskerettigheter i omfattende grad.

Hvordan kan man da forvente at en familie skal akseptere en skremmende dårlig begrunnet avgjørelse, som i tillegg klart bryter med våre Menneskerettigheter på flere punkter? De aller fleste velger naturligvis å gå i dekning i stedet for å overlate sine egne barn til et barnevern som ikke kan dokumentere overbevisende positive resultater overhode.

Man må altså sette sin lit til en mer rettssikker behandling i tingretten, og i mellomtiden blir man altså nødt til å holde seg skjult ved å benytte straffelovens § 47 om nødrett. Barnevernet har for eksempel foreslått å skille to søsken som er spesielt nært knyttet til hverandre.

En uakseptabel avgjørelse av et domstollignende organ, kan da sies å bevirke brudd på flere av våre EMK Artikler:

Art. 3. Forbud mot tortur.

Her står det for eksempel: Ingen må bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Det er naturligvis akkurat det som skjer når man føler seg nødt til å flykte både fra eget hjem, kommunen og de fleste kjente. Hva med Art. 8 (nedenfor) og barnas beste i en slik sammenheng? 

Art. 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv.

I tillegg til artikkelinnholdet, står det under punkt 2., hvor det fremheves: Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet. Uten at dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet. Hvilken nasjonal sikkerhetsrisiko kan man vise til her?

Ut fra våre Menneskerettigheter og barnevernloven må det altså meget alvorlige forhold til, før barnevernet kan gripe inn med omsorgsovertakelse! Det er altså på høy tid at hele vårt rettssystem respekterer EMK, som altså overstyrer Norges lover. Ved motstrid skal altså EMK artiklene gjelde.

Vi har forresten flere EMK Artikler som kan påpekes ved overgrep av barnevernet.

Art. 10. Ytringsfrihet.

Art. 13. Retten til et effektivt rettsmiddel.

Art. 14. Forbud mot diskriminering.

Noralf Aunan
Forening for bedring av rettssikkerheten

Knut Mannsåker
Advokat

Redaktørens merknad: Gjeldende kvinnen som frontet saken om massesøksmålet mot barnevernet, så ønsker jeg personlig å få uttrykke min enorme vrede over måten den statlige etaten i hennes hjemkommune har behandlet henne på. Kvinnen som også er småbarnsmor og for øvrig svært oppegående, må i dag leve i skjul grunnet ren forfølgelse fra barnevernets side. Barnevernet har derfor og fortsatt, kun seg selv å skylde for de stadig økende og negative medieomtalene.

En mer rå, ubarmhjertig og umenneskelig behandling av en småbarnsmor fra det offentliges side skal en lete lenge etter. Og dette foregår i velferdsstaten Norge i år 2007, og i landet som dyrt og hellig via Laila Dåvøy i KrF, at slike umenneskelige skjebner som barnevernet hadde stått for i barne-. og skolehjemskandalen, aldri måtte skje igjen. Jeg har personlig fått lese en "dom" fra Fylkesnemnda i Hordaland og Sogn og Fjordane som angår kvinnen og hennes barnevernsak, en slags rapport som gjør meg ytterligere opprørt og mildt sagt rasende forbannet.

Det framgår klart og tydelig at kvinnen uten tvil er utsatt for et umenneskelig komplott.
At også fylkesnemnden og barnevernet i den aktuelle saken helt klart opptrer partisk til fordel for motparten, er i alle fall udiskutabelt. Sfm.no vil følge opp denne saken meget nøye, og helt til de impliserte blir strafferettslig forfulgt og forhåpentligvis også med tiden fradømt både sine tjenester og verv. Det må finnes klare grenser for hva enkelte skal skal måtte finne seg i av både overgrep, løgn og falske anklager m.m. fra ansatte i det offentlige. Red.