Oslo – sfm.no. Publisert 02.09.2007.

Jeg er mormor til to deilige små barn, den minste født 16.juli 07. En dag i jan.07 ble det levert en bekymringsmelding til en helsestasjon i østlandskommune og senere videresendt til barnevernet. Bekymringen gjaldt den eldste gutten helse.( da 5 mnd.). Han hadde sluttet å smile, man fikk ikke øyenkontakt med ham o.s.v. Jeg trodde det måtte være en feiltakelse, det kunne ikke være min lille solstråle som var omtalt med slike ord.

Foreldrene tok kontakt med advokat, for at denne skulle være til stede når de skulle forsvare seg.  De ble likevel enige med at barnevernet skulle få komme på 2 hjemmebesøk hos meg uten advokat. De ville observere gutten som nå var blitt 10 måneder, (foreldrene bodde hos meg, jeg har et meget stort hus ). Vi syntes alle at møte gikk fint og stemningen var lett. Den lille gutten var selvfølgelig litt skeptisk p.g.a. de nye personene han aldri hadde sett før. Etter å ha studert dem en stund, ble han trygg. Konklusjonen ble et slag i ansiktet på oss alle i heimen. Det ble brukt 23 forskjellige negative adjektiver, og mange brukt flere ganger, på en 2 siders rapport. Vi var lamslått. Ikke ett eneste positivt ord.

Det var til og med krysset av at gutten ikke hadde andre nære omsorgspersoner enn foreldrene. Den lille familien dro etter oppfordring og invitasjon fra meg, på en liten ferietur til fjells. Der ble deres sønn nr. 2 født helt udramatisk 10 dager før termin. Etter at de var tilbake fra fødestuen, valgte de å være på fjellet 14 dager til for å slappe av. To dager etter hjemkomsten til mitt hus, banker barnevernet sammen med to uniformerte politimenn, på min dør. De ville ha den lille familien med på 8 ukers observasjon i xx, ellers tok de barna fra dem. De fikk en halv time på seg til å pakke. Jeg var lamslått.

På institusjonen måtte de under tvang gå med på å godta behandling med psykologisk utredning i 8 lange uker. De holdt ut i 3 uker. Mor fremdeles i ammetåka med en baby på knapt 3 uker og den lille gutten på 13 mnd. Presset ble for stort og de valgte å dra derfra. Vi vet ikke hvor de er, men at de har det bra så lenge.
De er to flotte foreldre som er glade i hverandre og kjempeglade i barna sine. I følge råd bør de nå ikke komme tilbake til xx på lang, lang tid. Kommunen de begge er oppvokst i og har alle sine kjære venner og familie i.

Bare for å ha skrevet det, de avskyr all form for rus. De har gått til XX legesenter, ofte hver 2-3 uke, både til fastlege og barnelege. Ingenting er unormalt med gutten. Det finnes ikke et eneste bevis på omsorgssvikt. Hvordan i all verden kan slikt skje ???? Det er ikke bare den lille familien som er skadelidende her. Det sitter to bestemødre og fortviler, oldeforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner som ikke skjønner noe som helst

MEN! YDMYKELSEN er den verste.

Hvordan kan, og antagelig med “loven“ i hånd, barnevernet skalte og valte med andre folks liv på denne måten? Drapsmenn og andre kriminelle får en dom, og oppfører de seg bra, kommer de ut som frie mennesker, lenge før straffen er fullført. Denne lille familien har fått en livslang straff for noe som ikke kan bevises at de har gjort. De er blitt skadeskutt for livet.

Jeg gremmes !!!!!!

Bekymringsmeldingen er herved oversendt dere, kjære politikere og andre interesserte.

Redaksjonens merknad: Av hensyn til de skadelidende har innsender valgt å være anonym. Red.