Publisert 14.01.2007
Det kommunale
barnevernet har driftsutgifter på 5 milliarder kroner i året. Mens det
statlig-regionale barnevernet koster om lag 4 milliarder. Dette innebærer
at driften av barnevernet i Norge årlig koster til sammen 9 milliarder
kroner. Er det en fornuftig bruk av våre skattekroner?
Ca 30 000 norske barn er for tiden satt under tiltak fra barnevernet.
Blant de ulike tiltakene, er plassering i barnevernsinstitusjon det
desidert dyreste for det offentlige. Den gjennomsnittlige døgnprisen i en
barnevernsinstitusjon ligger på godt og vel 5 000 kr. D.v.s. at en
helårsplass for et barn på barnevernsinstitusjon i snitt koster det
offentlige ca. 1,8 millioner kroner i året. Dette viser tall fra
Statistisk sentralbyrå. Variasjonene mellom landsdelene er imidlertid
oppsiktsvekkende store. På Vestlandet (region Vest) koster en døgnplass
hele 6 000 kr, mens Trondheim klarer å produsere en døgnplass til kun
2 800 kroner.
7000 ansatt i barnevernet
En god del av de offentlige kostnadene er knyttet til lønn av ansatte i
barnevernet. Og barnevernet sysselsetter stadig flere mennesker. Rundt
7 000 personer har i dag sin jobb i det norske barnevernet.
Sysselsettingsveksten i barnvernet har vært så sterk at Barne- og likestillingsdepartementet
den 6. juli i fjor måtte innføre ansettelsesstopp i det statlige
barnevernet for å forsøke å få kontroll på utgiftene.
For aktivt eller passivt?
Barnevernet har de senere årene høstet kritikk fra to kanter, en kritikk
som er helt motstridende. Den ene siden framholder at barnevernet generelt
er for passivt, at barnevernet ignorer bekymringsmeldinger og lar være å
gripe inn i flere tilfeller der det burde ha vært grepet inn. Ofte er
manglende ressurser en forklaring som framholdes fra barnevernshold på at
man ikke er mer aktive. Hvis det er slik, bør ressursene til barnevernet
økes.
Mens den andre siden påpeker at barnevernet griper inn i en rekke
tilfeller der det er lite eller intet grunnlag for å gripe inn. Flere
foreldre kjemper i dag en innbitt kamp mot det man oppfatter som direkte
overgrep fra det offentlige. Å bli fratatt omsorgen for sine barn er en
handling som bare de som faktisk har opplevd det, kan vite hvordan føles.
Hvis det er slik at vi har et barnvern som daglig begår grove overgrep, så
bør ressursene til barnevernet reduseres.
Hva slags barnevern bør vi ha?
Mange foreldre tar selv kontakt med barnevernet og ber om hjelp. Det viser
at vi trenger et barnevern - et kompetent barnevern. Men har vi det? Og
får vi den kvaliteten på tjenestene barnevernet leverer som 9 milliarder
kroner skulle tilsi? Jeg vet ikke, jeg nøyer meg derfor med å spørre. Hva
mener du?
Redaktørens kommentar.
Det er mildt sagt astronomiske og svært så overraskende kostnader som
framkommer i vår undersøkelse om hva Norge bruker på "barnevern" i det
kommende året. I alle fall framstår summen allerede her som en temmelig og
meget svindyr butikk for det offentlige.
Beløpet på rundt 9 milliarder kroner, og basert på tall fra Statistisk
Sentralbyrå, tror jeg derimot må være langt høyere. Jeg skal kort begrunne
hvorfor.
30 000 barn er iht. undersøkelsen
under diverse tiltak fra barnevernet. Nå kan det neppe finnes så mange
barn i norske institusjoner. Men tar man med alle dem som også er
plasserte i fosterhjem som også er svært kostbart, så kan vi nærme
oss tallet.
Uansett er det noe med de 9 milliardene og de 30 000 barna som ikke helt
stemmer.
For dersom man deler bruttokostnadene på 9 milliarder på 30 000 barn, så
gir det bare en bruttokostnad pr. barn og pr. år på kr. 300.000,-. Det
behøves også bare 4 950 barn i en eller annen form for døgninstitusjon til
en snittpris på kr. 5000,- pr. døgn, for å nå beløpet på 9 milliarder.
Derfor lurer jeg på hva kostnadene til de resterende 25 050 barna er, samt
hvor disse beløpene (utgiftene) blir bokførte?
Se på tabellen nedenfor, og de offisielle tallene kan neppe være korrekte.
Allerede her oppdager man huller eller sprekker i det offentliges eget
regnestykke.
Jan Hansen
Ansvarlig redaktør
www.sfm.no
|
|
