Publisert 01.02.2007. Oppdatert versjon.

Mange foreldre og spesielt enslige forsørgere, gruer seg for å ta kontakt med sitt lokale sosialkontor grunnet rett ut sagt, svært menneskekrenkende behandling. Mange har også fått oppleve at ansatte ved flere sosialkontor, indirekte har truet dem med å blande inn barnevernet dersom de ikke "bøyde kne".

En skulle nesten tro at flere ansatte ved en rekke av landets sosialkontorer egentlig satt der og delte ut penger som tilhørte dem selv. Slik opplever svært mange sosialklienter hverdagen sin i møte med slike offentlige "pengeforvalterne" som kan være både aggressive og ofte svært lite imøtekommende. Jeg formoder dog at slik oppførsel ikke inngår som en del av deres arbeidsinstruks. Det ville i så fall være svært tragisk.

Kastet på gata grunnet boligsvindel

Tillat meg og å få minne om et meget stort "sosialt" paradoks i Oslo hvor kommunen i sin tid drev, også drev et eget sosialkontor for sigøynere. Og uten at jeg dermed ønsker å diskriminere dette folkeslaget på noen måte. (Kontoret er nå nedlagt). Mange av sigøynerne kjørte rundt i dyre biler av bla. a. merket Mercedes, ikledd dyre og pene klær, og med campingvogner på slep til over 1/2 million kroner pr stykk. 4 flotte boliger i Oslo ble også bygd for sigøynere til langt over millionen pr. enhet den gangen. Boligene ble tilsutt totalramponert og måtte omsider rives.

På samme tid ble flere familier i byen med mindreårige barn kastet på gaten grunnet manglende betaling av husleie og banklån. Flere av dem ble siden innlosjerte på hospits til meget høye døgnpriser. (Undrer på hvor mange av barna deres barnevernet siden måtte ta hånd om). Årsaken til flere av familienes akutte pengemangel, skyldtes bla. a at de var blitt lurt trill rundt av et boligbyggelag i Oslo med "sosial profil", der daværende direktør hevdet å være blitt lurt av Oslo Kommune. Det siste stemte ikke med sannheten som derimot kom fram i en senere rettssak. Foreldrene klarte ikke husleien på toppen av høye banklån. Dette fant sted mellom 1987 og 1993. Flere av disse familiene sliter fortsatt med en gjeldsbyrde som de ikke ba om å bli påført.

Sosialkontorer arnested for unødige barnevernsaker

Det er igjen på høy tid å rette søkelyset mot landets sosialkontorer som trygt kan anses for å være arnested for mange, og ofte helt unødvendige barnevernsaker med etterfølgende konflikter, pluss sterkt fordyrende kostnader for det offentlige, fakta som ikke lenger må dekkes over av noen medier eller det offentlige selv. Pressekneblingen må det dessuten bli en slutt på. Fakta må aksepteres hørt, sett og lest fra flere sider.

Dårlig råd eller svak økonomi i en barnefamilie, (aleneforsørger eller ikke), har nemlig vært begynnelsen på mange barnevernsaker, og kan meget godt være starten på en helt unødvendig barnevernsak. Det har jeg selv fått se en rekke eksempler på både i Norge og i andre land i Norden over mange år.


Høye husleier og dyre innskudd i millionklassen, er også en av årsakene til at mange barnefamilier i Norge havner i økonomisk uføre. Illustrasjonsfoto: Jan Hansen. IMR.

Størst behov for økonomisk hjelp

Mange barn i Norge trenger hjelp. Aller størst er behovet for ren økonomisk hjelp til mange norske barnefamilier. Og med tanke på alle fete lønninger og gigantopsjoner både her og der, også innen næringsvirksomheter hvor det offentlige selv har eiermajoritet, så har landet også mer enn god nok råd til å gi skikkelig hjelp til alle barn i Norge som måtte trenge det. Dette er dog et 100 % politisk ansvar.

Politisk og byråkratisk løgn og bløff om risiko for overopphetet økonomi og fare for stor inflasjon ved bruk av mer oljepenger, må det bli en slutt på. Slike "unnskyldninger" er forlengst gått ut på dato. Når mange barnefamiliers inntekter ikke engang dekker reelle og nødvendige utgifter, så må det være tillatt å spørre våre folkevalgte, (ansatt av oss), og ansvarlige politikere hvor rent nødstilte skal hente inn minusdifferansen som ofte er stor mellom inntekter og reelle utgifter.

Mange foreldre har fortsatt ikke plass til sine barn i offentlige eller private barnehager. Også av rent økonomiske årsaker. Mange norske barn går derfor glipp av svært viktig og nyttig læring som de tilegner seg når de får være sammen med andre barn. Det påvirker dessuten barnas utvikling i en positiv retning.


- Hvorfor har dere ikke plass til meg?
En tidligere nedlagt barnehage i Oslo som nå er gjenåpnet. Fortsatt står mange norske barn på ventelister for å få barnehageplass. Noen barn blir likevel stående på utsiden fordi at foreldrene ikke har råd til å ha dem i barnehage i et av verdens rikeste land. Illustrasjonsfoto: Jan Hansen. IMR.

Nødvendige utgifter

Ofte får barnefamilier som er helt eller delvis avhengig av sosialstøtte også høre at de må prioritere. Men selv ved en streng prioritering, så strekker likevel ikke inntektene til for mange. La meg kort liste opp det som regnes for å være helt nødvendige utgifter for de aller fleste familier med barn.

1. Livsopphold (husholdning).
2. Husleie, (boliglån og husleie), strøm, hjemforsikring.
3. Egenandeler til lege, medisin, tannbehandling.
4. Klær og sko.
5. Barnehage, SFO (skolefritidsordningen)
6. Tv-lisens, avis, telefon
7. Transport (Kollektivtransport)
8. Fritidssysler.

Og hva med ferie til alle vanskeligstilte barn? Ferie synes nå å ha blitt en luksus som ikke lenger kan være alle barn i Norge forunt. Må derfor vanskeligstilte barn allerførst komme innunder barnevernet for i det hele tatt å få oppleve eksempelvis Kypros eller andre kjente turiststeder eller en ferie i Norge? Unnskyld at jeg spør, men spørsmålet mitt er faktisk mer enn berettiget. 

Dersom barnevernet blir eller allerede er koplet inn på grunn av en dårlig eller svak økonomi i en barnefamilie, så skal uansett førstehjelpen iht. loven aller først gis i hjemmet. Så langt det overhodet er mulig å gi hjelp til barna i sitt eget hjem, så vil også staten tjene på dette i det lange løp. En behøver ikke å være utdannet økonom, sakkyndig, barnevernpedagog eller psykolog for å skjønne dette. Det rekker med å bruke sunn fornuft, klokskap, gjerne også en lommekalkulator som enhver kan få kjøpt billig hos Claes Ohlsson A/S.

Jeg viser igjen til barne- og skolehjemskandalen i Norge, og til de fatale konsekvenser denne har fått i ettertid for svært mange i form av både selvmord, psykiske og fysiske skader og lidelser for ofrene og deres familier, ikke minst millionerstatningene som det offentlige nå må betale ut i ettertid. La denne skandalen være en lærepenge for framtiden. Det var også hovedhensikten da den i sin tid ble belyst i sin fulle bredde.




I dag er det få minner igjen etter det beryktede Bergens Guttehjem på Garnes som tidligere lå i Haus Kommune. Foto: Jan Hansen. IMR.

Barnevernskritikken Over lang tid har det altså pågått debatter om norsk barnevern - generelt. En rask medieanalyse tilsier at kritikken ikke har avtatt, videre at meningene er mange og delte, noe også Svein Tore Marthinsen tok opp i sin artikkel om norsk barnevern. Det framgikk også av den aktuelle saken at kostnadene for drift av etaten i år 2007, blir på hele 9 milliarder kroner. Summen er nok større tror i alle fall jeg. Det er samtidig også viktig å notere seg at barnevernsaker kan være vidt forskjellige. Det er i alle fall minst to parter i en slik sak i tillegg til barna. I utgangspunktet tilsier dog all sunn fornuft at barnevernet under enhver omstendighet, i alle fall må gå inn i hver eneste sak med åpne øyner, dvs. dersom det da i det hele tatt er nødvendig for barnevernet å måtte gripe inn.

Sjokkerte granskere lytter til historier fra tidligere  barnevernsofre som ble fortalt for første gang høsten 2001. På bildet sees advokat Einar Drægebø og sjefspsykolog Jan Skjærve. Foto: Jan Hansen. IMR.

Vern av barn er viktig. Men!!

De som settes til arbeidsoppgaver for barnevernet, må i tillegg til en solid utdannelse eller relevant yrkeserfaring og realkompetanse, også inneha evnen til å kunne se ting fra flere enn bare en side. Tilliten og troverdigheten må være gjensidig.

Jeg har mer enn full forståelse for de som mener seg eller blir forfulgt av barnevernet av helt uberettigede grunner. Men samtidig forstår også jeg at vi ikke kan være uten et nasjonalt vern av barn som er viktig. Men hele tiden må det gjelde hensynet til barna og deres beste, ikke hensyn til eksempelvis økonomiske særinteresser som dessverre florer hos mange voksne mennesker i dagens Norge, mennesker som uansett rikdom aldri synes å få nok. Jeg grer derimot ikke alle over samme kam ved å hevde dette.

Foreldrene eller barnas nærmeste foresatte, har uansett hovedansvaret for barnas ve og vell. Dette ansvaret må ikke pulveriseres. Det er på tide å ta tilbake den sterkt utvannete foreldreautoriteten. Det bør sogar heller ikke være det offentliges oppgave å oppdra barn,  dersom det ikke anses som absolutt nødvendig. Den oppgaven tilhører for øvrig barnas foreldre helt fra fødselen av.

Tilsynsfører drapstruet

Jeg finner det også strengt nødvendig å ta med litt om de som utfører tjeneste som tilsynsførere for barnevernet og til en faktisk lav lønn. Tilsynsførerne i barnevernet tilhører en gruppe som er til disposisjon for foreldre med barn under barnevernets "omsorg", og som for øvrig står helt på utsiden av selve etaten. Ofte får slike ta smeller for feil som er begått rent administrativt. Dette kan på ingen måte rettferdiggjøres, ei heller forsvares. Det er heller ikke disse som fatter vedtak om omsorgsovertakelse av barn bare så det også er nevnt. Jeg tar dette med i hovedoppslaget av følgende årsak:

For ikke lenge siden ble en tilsynsfører i Vest-Norge attakkert under bilkjøring av en forelder som skulle ha samvær med et barn som var under barnevernets omsorg.  Plutselig, og helt uten forvarsel, attakkerte forelderen tilsynsføreren i bilen og truet med å drepe ham av helt uforståelige grunner. Det hele holdt på å ende med en alvorlig  trafikkulykke der barnet også kunne fått "unngjelde" for forelderens vrede. I Bergen Tingrett ble forelderen nylig dømt til 45 dagers ubetinget fengsel for drapstruslene ifølge et oppslag i Bergensavisen. Denne innsedenten bør være en tankevekker.

Samtidig er det viktig å påpeke at enhver med tilknytning til barnevernet, må kjenne til kunsten å gå på sak og ikke på person, noe som dessverre skjer i flere tilfeller. Når en familie med barn, eller enslige forsørgere av diverse årsaker havner i en akutt situasjon, kanskje grunnet en langvarig helsekrise, arbeidsledighet eller av andre årsaker som tidligere nevnt, ja så sier det seg selv at man da også har å gjøre med mennesker som må behandles med varsomhet, omtanke og respekt. De kan som tidligere nevnt aller først ha hatt et rent behov for økonomisk hjelp, men kanskje også et behov for hjelp på andre områder. Det er jo dessuten helt absurd å bli stemplet uegnet som foreldre bare fordi om lommeboken eller bankkontoen går tom en gang i mellom. Det siste er ikke så merkelig i landet, også kjent for salmen "GUD SIGNE VÅRT DYRE FEDRELAND"!!

Svindyre "råd" gir økte budsjetter

I ulike deler av vår helse- og sosialsektor, har flere fagfolk for lengst uttrykket bekymring for flere barn som allerede er tatt under barnevernets omsorg. Hovedgrunnen er at mange i barnevernet ofte ikke vet hva de skal gjøre i mange tilfeller og situasjoner. Men så er også tilfelle hos mange fortvilte foreldrene som dessverre må be enten sosialkontoret eller barnevernet om hjelp, men som ikke engang får hjelp som de også etter loven har fullt krav på til seg og barna sine.

Det er heller ikke ukjent at unge og uerfarne barnevernere ofte bombarderes med svindyre ”råd” fra eksterne "eksperter", sakkyndiger og psykologer, fagfolk som også kan ha ørten forskjellige meninger og oppfatninger om sitt eget fag, og alt etter hvilken vei vinden måtte blåse den aktuelle dagen. Det er realistisk å tro at slike står for en meget stor andel av det stadig økende budsjettet for drift av norsk barnevern.

(Se også bokomtale i sfm.no om dette emnet). 

Barnevernet bør gjennomgå full kontroll

En reell gjennomgang av hele driften av barnevernet, en full undersøkelse om den økonomiske styringen, en full kontroll av alle ansatte med fokus på manglende yrkeserfaring, yrkeskunnskap, livserfaring, relevant eller fullverdig utdannelse og realkompetanse, burde vært igangsatt for lengst. Svært mange med meg er enig i at dette absolutt er nødvendig.

Slike tiltak vil også hjelpe dem i etaten som allerede gjør jobben sin slik den skal gjøres iht. loven, samtidig som udugelige medhjelpere både på innsiden og på utsiden, da kan bli fjernet fra lønningslistene. På denne måten kan også uskyldige innen barnevernet som noen ganger blir skutt på helt uten grunn, få ro til å gjøre jobben sin. Alt er ikke helsvart. Alt er heller ikke helhvitt. Men du verden hvor mye grått det fortsatt finnes!