Samfunnsmagasinet har møtt, intervjuet en rekke foreldre, ungdommer og barn i forbindelse med årets høydepunkt for flertallet av nordmenn. Disse har en helt annen historie å fortelle: for dem som  vi har snakket med er det på ingen måte en høytid, men det stikk motsatte. Mange tusen familier har tvert i mot helt andre bekymringer: Det er allerede klart: Det er igjen tomt for barn til jul. Konsekvensene: Det mest fundamentale mangler – barna. Tunge, triste tanker, dyp depresjon smerte, sorg, savn melder seg i stedet for alle disse barna, foreldre og øvrige familie Det gjelder ca.20- 40.000 barneverns familier (tall fra Statistisk Sentral Byrå (SSB) som ikke får være sammen i jule høytiden. For dem er julen den verste tiden i hele året.  Ingen glade barn med spennende pakker under treet hos mamma og pappa, øvrige familie. Barna er nemlig i ulike beredskapshjem, fosterhjem, ungdomshjem, barnehjem. For enten det er såkalte frivillige plasseringen eller tvangsplasseringer får ikke de biologiske familiene feire en eneste juledag sammen. Og i alle fall ikke dagen over alle dager – selveste julaften dagen ”alle” gleder seg til.. Det er tomt for barn til jul i alt for mange tusener av hjem.

FÅR IKKE FEIRE FAMILIE JUL

Når et barn er under barneverntjenestens såkalte ”omsorg”  får det ikke være sammen med sin ekte, biologiske familie  i det hele tatt. Ikke dagen over alle dager for liten og stor – selveste JULEAFTEN. Ingen av de andre juledagene heller. Vel og merke med et og annet unntak avhengig av snille fosterforeldre

Alle disse flerfoldige tusen familiene har sin tyngste tid nettopp i julen. I sterk kontrast til det vi er vant til å forbinde med årets største høytid – julen du og jeg normalt alltid gleder oss til. Barneverns barn, søsken, foreldre, taner, onkler, besteforeldre  m.fl  går igjen en jul i møte uten å være sammen med sine aller kjæreste: Barna - under barnvernets såkalte ”omsorg”  i år som  fjor og årene forut. Økningen var ca 10.400 ”nye” barnevernsbarn fra 2005-2006, i  følge siste oppdaterte statistikk fra Statiskisk Sentral Byrå (SSB)

Hvor er mamma, pappa, søster, bror, besteforeldre, tante, onkel, fetter, kusine – alle sammen? Ikke sammen med andre enn ”fremmede ”fosterfamilier og i ulike barnevernsinstitusjoner. Jo da, det fins selvsagt ett og annet unntak blant de over 40.400  barn under forskjellige barneverns tiltak. Dette er tall fra SSB, en økning rundt 10.400 i 2006 fra året før. Mer enn en dobling fra dagens Lov om barneverntjenester trådde i kraft 1,1. 1993. Loven har som grunnleggende bærebjelker det biologiske- og minste inngreps prinsipp, samt styrke rettsikkerheten og barnets beste i henhold til forarbeidene. Tallene forteller dessverre en helt annen historie.

Noe FNs barnekomité  har reagert skarp på i en årrekke – se ramme FN, SSB.

SORG - SAVN - SMERTE - OVERGREP

Smf.no har møtt noen av barnevernsfamiliene. Disse er entydige i sitt syn:

- Julen er en smertefull tid. Vi lider alle av sorg, savn, smerte, depresjon, bitterhet, sier de alle. Enkelte vet ikke om de mestrer mer av dette livet, og her er det enorme mørketall

Spesielt for ”Trude” (43) og ”Olav” (4) er julen i år ekstra tung. ”Olav” har nemlig vært utsatt for grove overgrep i beredskapshjem og fosterhjem i det fylket hvor det fins flest barnevernsplasseringer, Møre og Romsdal ,2.491 barn i 2006. De seksuelle overgrepene mot den lille gutten er stadfestet av BUP og andre. Mamma ”Trude”og pappa ”Per” har lenge hatt denne mistanken. Mamma jobber innen helsevesenet og har over tid hatt mistanke om både de seksuelle overgrepene og andre overgrep.

- Dette blir vår verste jul noen gang sier firebarnsmoren til sfm.no. - Så vi forbigår hele ”høytiden” i stillhet. For oss og alle barnvernsfamilier er det nemlig ingen ”høytid”, men totalt motsatt. 17.mai i år hadde vi det norske flagget på halv stang.

- Jul, 17.mai, bursdager er alltid de tyngste dagene, forteller ”Trude”, ”Lise” – alle -  trist og lavmælt.

- Men julen er absolutt verst. Det er tomt for barn til jul, mens folk flest bekymrer seg over at det blir tomt for mat og julebrus i butikkene. Det ser vi jo i media hvert år. Men hva med barna våre da? Tomt – alltid tomt. En smerte, sorg, savn, depresjon ingen ”vanlige” folk har forutsetning for å kunne forestille seg. Og det er jeg glad for.

- Over 40.000 barn under ulike barnvernstiltak er nok flere tusen for mye, sier disse familiene samstemt.

Samtidig er ”Trude” som samtlige barnvernsfamilier sfm.no har vært i kontakt med helt klar på at det trengs en form for barneverntjeneste:

- Men ikke i den formen vi har i Norge  i dag. Det er åpenbart alt for mange unødige inngrep i alt for mange familiers liv.

”Trude”’s familie og de mange andre sfm.no har møtt og intervjuet har likevel en ønskeliste til jul:

- Først og fremst ønsker vi mer enn noe annet at våre barn kommer hjem igjen, slik det store flertall av barna selv vil.

- Norge må følge samtlige menneskerettigheter vi har vedtatt og samtlige dommer ved den Europeiske Menneskerettighets Domstol (EMD) i Strasbourg. Imidlertid gjør Norge dessverre det motsatte og rammer dermed mange, mange tusen barnefamilier.  Flere og flere for hvert år. Faktisk bryter Norge grunnleggende menneskerettigheter – daglig i eget land, sier samtlige barnevernsfamilier sfm.no har intervjuet.


En gledestund som dette er det mange barn i Norge som dessverre ikke får oppleve. Må det fortsatt være slik? Privatfoto for illustrasjon: Jan Hansen.

JULENS ØNSKELISTE TIL POLITIKERNE

De mange familiene har derfor enda en oppfordring på ønskelisten sin til julen 2007. Den går til samtlige av landets politikere, både kommunalt og statlig:

- Vi mener helt klart at det er på høy tid at våre folkevalgte tar affære overfor barneverntjenesten. Barnevernet – den enkelte ansatte - er blitt en stat i staten. Totalt lukket for innsyn og kontroll. Etterprøving og kvalitetssikring er utrolig nok ikke-eksisterende, slik vi og alle andre vi kjenner som har kommet i kontakt med denne etaten bittert har erfart, sier ”Lise” (36) oppgitt..

- Vi opplever daglige brudd på menneskerettighetene, spesielt FNs konvensjon for barnets rettigheter og EMK. Totalt fravær av å rette seg etter de mange domsavsigelser i Strasbourg domstolen (EMD), fastslår samtlige familier.

- Derfor ber vi Stortingets kontrollkomité om å gripe inn umiddelbart ved en åpen høring. Det samme gjelder alle kommunene. Hvor mange flere liv skal gå tapt og/ eller bli fullstendig ødelagt? For liten som stor – for resten av livet?

- Det er ”Glade jul” for folk flest, men ikke for oss – de ca  40.400 barnvernsbarna og deres familier, så det gjelder svært, svært mange mennesker totalt i Norge julen 2007.Vi har derfor også et nyttårsønske som sammenfaller med ønskelistene våre til jul. ”Politikere – uansett parti: Rydd opp! Hjelp disse barna på godt, forsvarlig vis. Ingen av oss aksepterer dette lengre. Hva ville dere gjøre det hvis barnevern og politi plutselig kom på døren og tok barnet ditt uten at dere overhodet skjønte hvorfor? Ikke forstod noen ting som helst? Liksom - påståelig med ” menneskerettighetene i hånd?”

- Hva er kjærere for en mamma og pappa enn barna? Hva er julen uten barna? Julen er nedlagt for vår del, sier de mange fortvilte "barnevernsforeldrene”

- Hvorfor tar de barna våre? Spør de mange uforstående ”barnevernsforeldrene”

-  Tomt for barn til jul – for mangfoldig tusen foreldre i Norge, julen 2007

– Jobben vår er tung i juletider. Da merker vi et mye større press fra foreldre som ønsker samvær med barna sine. De er ofte svært fortvilet over at dette ikke kan la seg gjøre, sier en rekke advokater som har vært prosessfullmektige for mange foreldre landet over i forbindelse med tvangsvedtak og plassering i fosterhjem.

SVÆRT BEGRENSET

Advokater merker at juletiden er tung for dem som ikke kan ha barna boende hjemme.

– Problemet er saker hvor barnet skal vokse opp i fosterhjem. Da er samværet med familien svært restriktivt og lite fleksibelt. Vi merker at foreldrenes savn blir størst til jul. De ber om økt samvær med barna sine, sier advokat Nina Monssen.

Advokatenes erfaring er at samværet med mor og far oftest blir satt til mellom to og seks ganger i året. Noe som er brudd på en rekke domsavgjørelser i Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Der domstolen gjentatte ganger har avsagt dommer at samvær en gang i måneden er brudd på EMK artikkel 8.

– Det er vanligvis møter på to til fire timer. Får de innvilget mer tid er det unntaket snarere enn regelen, mener mange advokater landet rundt . I en slik situasjon prøver barneverntjenesten å legge ett av samværene i desember. Men det er begrenset hva en kan få tid til av juleforberedelser på noen timer. Det blir gjerne en kjapp julebakst og utlevering av gaver.

KUN KJENNSKAP TIL OPPHAVET

Å miste omsorgen for et barn preger også julefeiringen til storfamilien. Besteforeldre og øvrig familie har ingen samværsrett. Dette kommer under kan-regelen i Lov om barneverntjenester (1993)

– Det er svært lite vi kan gjøre utover å lytte til familiens fortvilelse. Samværsretten er fastsatt av Fylkesnemnden og barn i langvarige fosterhjem skal feire jul med sin nye familie. Filosofien bak ordningen er at barnet kun skal ha en kjennskap til sitt biologiske opphav. Det er fosterfamilien og deres utvidede familie barnet skal ha et personlig forhold til, sier de ulike advokatene

– Dette er underlig ettersom barnet kan bli gjenforent med sin familie. Foreldre kan søke om foreldreretten ANNET HVERT år fram til barnet er atten, sier advokatene.

Avsluttende merknader fra FNs komité for barnets rettigheter
Ref. Barne- og familiedepartementet, juni 2005, pkt C4 23-26.)

C.4. Familiemiljø og alternativ omsorg -  Barn som er fratatt sitt familiemiljø

23. Komiteen er betenkt over antallet barn som er fjernet fra familien og bor i fosterhjem eller andre institusjoner…

24. Komiteen anbefaler at parten treffer tiltak for å bekjempe årsakene til at stadig flere barn fjernes fra familien, blant annet ved å gi tilstrekkelig støtte til de biologiske foreldrene. Komiteen oppmuntrer parten til å prioritere vern av det naturlige familiemiljøet og å sikre at fjerning fra familien og plassering i fosterhjem eller institusjoner brukes bare som en siste utvei når det er til barnets beste. (min uth)

Regelmessig vurdering av plassering;

25. Komiteen … er betenkt over den utilstrekkelige regelmessige vurderingen av barn som er plassert i fosterhjem, som følge av mangel på tilsynsførere og mangel på opplæring av tilsynsførere. (min uth)

26. Komiteen anbefaler at parten viderefører arbeidet med å sikre tilstrekkelig tilsyn med situasjonen for barn som er plassert i fosterhjem eller institusjoner.  (min uth)

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FN har gjentatte ganger kritisert Norge for ikke å følge myndighetens forpliktelser i henhold til de mest utsatte barna. Norge har i flere år fått krass kritikk fra FN for å ikke følge konvensjonens forpliktelser overfor sårbare grupper barn i en tung, vankelig situasjon: asyl- og barnevernsbarn.

I enhver handling som berører barn generelt skal det tas hensyn til hva som er barnets beste (art. 3). Barneverntjenesten (i all hovedsak / praksis kommunen) har i likhet med samtlige offentlige og private på alle nivå plikt til å vurdere og vektlegge grundig hva som er det beste for det enkelte barn, før det fattes en avgjørelse som berører barn.. FN har stilt spørsmål om man i kommunal forvaltning i det hele tatt gjør denne vurderingen? Her er det viktig også å understreke barns rett til å si sin mening i enhver rettslig og administrativ sammenheng som angår barnet (art. 12) og gir alle barn, uavhengig av alder, rett på egen uavhengig, fri advokatbistand. En praksis som i Norge er så godt som ikke-eksisterende.

Vernet om barn og familie generelt står sentralt i barnekonvensjonen.
Barnets rettigheter er slått fast i flere av konvensjonens artikler på forskjellig vis: jfr art. 2, 3, 4, 5, 7, 8, 9, 10, 12, 13, 14, 15, 16, 18, 19, 20, 23, 25, 26.: ”Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje…”(art. 9) ..Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep” (art. 16). Partene skal bestrebe seg på å sikre.. at.. foreldre har ansvar for barnets oppdragelse og utvikling (art.18) FN kritiserer fortsatt norske myndigheters vedvarende og økende praksis med permanent tvangsplassering av barn, inkludert såkalt ”frivillig plassering”, slik FN har gjort siden konvensjonen ble ratifisert og senere inkorporert i norsk lov i 2003. Fosterhjemsplasseringer øker årlig med ca 300-400 barn og plasserer Norge på ”verdenstoppen.” Norge er dermed fortsatt på kollisjonskurs med FN, vedvarende domspraksis i Strasbourg og samtlige konvensjoner der vern om- og rett til familieliv generelt står spesielt sterkt – og som nasjonalt lovverk og praksis, altså ikke følger: