Like uvitende som sin forgjenger

Er hun like "uvitende" som sin forgjenger?

Oslo - sfm.no.

Publisert 01.12.2007. Oppdatert.

Av frilansjournalist Jan Hansen (NJ).

På Barne- og likestillingsdepartementets hjemmeside hadde nåværende statsråd, Manuela Ramin Osmundsen, den 26.11.2007 et større oppslag om Regjeringens satsning på gode oppvekstvilkår for alle barn og unge. Hun innleder den rød-grønne ”oppskriften” med refrenget på den kjente og kjære svenske sangerinnen Anna Lena Løfgrens evergreens, Lyckliga Gatan. Det er jo for så vidt svært hyggelig at hun gjør.

På 1950 og 1960 tallet levde de fleste barn i Norge så godt som lykkelige i sin egen lille lykkelige gate og verden. Men det var før barnevernet kom inn i bildet og ødela for svært mange. Flere tusen nordmenn og kvinner har også i ettertid fått føle den slags djevelskap på egen kropp. Sporene forsvinner aldri. Statsråden, og grunnet flere uttalelser i hennes artikkel, opptrer like ”uvitende” som sin forgjenger som fikk sparken etter 2 år. Er hun det?

Kanskje er den nye statsråden fortsatt lykkelig "uvitende" om dagsaktuelle fakta som gjelder norsk barnevern? Men fakta er også de at heller ikke hun har så langt villet lytte til alvorlige rapporter om skader som barnevernet fortsatt påfører barn og familier.
Helt garantert kan hun i alle fall ikke ha lest alle offentlige rapportene som foreligger fra både Bergen, Oslo og Trondheim om hva barnevernet foretok seg på nettopp 1950 og 1960 tallet. Og nettopp den tiden var lykkelig for mange barn i egne hjem.

Men som sagt. Det var før barnevernet kom inn og knuste både lykken, barndommen og familiene deres, og slik at noen kunne få tjene mer og spise seg smellfet på andres påståtte ”ulykke” og ”elendighet”. Slik er fakta i dag også. Jeg blir kraftig provosert over flere utsagn i statsrådens artikkel. Derfor flere spørsmål, kommentarer og merknader fra min side. Mine spørsmål, kommentarer og merknader står oppført under aktuell tekst med blå uthevet tekst. Statsrådens uttalelser er sitert og gjengitt i uthevet kursiv stil med rød skrift.

Statsråden skriver blant annet følgende, sitater:

Statsråden: Nostalgien farger alltid fortiden i et rosenrødt skjær. Derfor kan vi lett konkludere med at oppvekst i dag er noe ganske annet enn da denne forsamlingen – meg selv inkludert – vokste opp. Jo da, barndommen har forandret seg. Den er ikke slik vi mener å huske at den var på 1950 og -60-tallet da mor alltid var hjemme, med middagen på bordet når vi kom hjem fra skolen klokken to. Somrene var en endeløs rekke av solskinnsdager, og alle barn var lykkelige. Eller – var alle barn så glade og lykkelige før i tiden? Var alt så mye bedre før?

La meg først få minne statsråden om at jeg er kjent for å ha en meget god hukommelse. Jeg husker 1950 og 1960 tallet i Norge hundre ganger bedre enn statsråden selv som har måttet fått denne tiden fortalt av andre. Barn som fikk bli værende i sine egne hjem var lykkelige. Og selv om deres foreldre kanskje ikke hadde så svært mye å rutte med. De aller fleste barn hadde også et godt sosialt og normalt nettverk omkring seg. Barnevernet derimot, knuste både lykke og nettverk for mange barn på den tiden. Og helt uten grunn!!!

Stasråden: Riktignok var det svært få mobiltelefoner på 1960-tallet, og dataspill var heller ikke oppfunnet. Men:

- Var det barnehageplasser til alle som ønsket det?

Hadde vi et like stort behov for barnehager i Norge den gangen som i dag?
En familie kunne faktisk også leve på en lønn. Derfor var også flere i arbeid enn tilfelle er i dag. Den moderne tidsklemmen er skapt av politikere som statsråden også sympatiserer med.

Statsråden: - Hadde alle rett til tolv års skolegang?

Mange barn som hadde lovfestet rett til 9 årig skole den gangen, (fra 1.1.1960), fikk derimot ikke slik skolegang. Barnevernet sørget for at mange gikk glipp av både utdannelse og viktig læring om selvstendighet. Dermed mistet også mange mulighetene til både jobb og et eget hjem i ettertid - som i dag.

Statsråden: - Barnetrygden ble riktignok innført allerede under Einar Gerhardsens første regjering i 1946, men hadde vi et kvalitativt godt statlig og kommunalt barnevern over hele landet?

Våger statsråden å påstå at vi har et kvalitativt godt statlig og kommunalt barnevern over hele landet i dag? Hvor er statsråden egentlig, i Norge eller fortsatt ”på jordet” i Frankrike?

Statsråden: - Fantes det incest- og krisesentre i så å si alle fylker som tok i mot mødre og barn som ønsket å rømme fra overgrep og fysisk vold?

Hvor mange overgreps- og voldsmenn fikk slippe inn i Norge da statsråden jobbet i UDI? Og hva med mødre og barn i dag som har måttet rømme fra Norge grunnet psykisk tortur og ren fascistforfølgelse fra barnevernets side? Og kvinnelige ansatte står bak langt flere barnevernsovergrep enn menn. (Morskjærlighet?) Følger statsråden med i dagens medier?

Statsråden: - Fikk barn og unge opplæring i sine rettigheter og ble sett på som individer med egen verdi?

Sees barn og unge på i dag som individer med egen verdi, og hvem lærer dem i så fall rettighetene de har iht. norsk lov m.m.? I alle fall ikke barnevernet som derimot krenker dem, bryter lover, regler og barns rettigheter i tillegg.

Statsråden: - Hjalp vi barn av psykisk syke eller rusmiddelavhengige foreldre?

På hvilken måte ytes slik hjelp i dag, i hjemmet eller andre steder? Og er statsråden så skråsikker på at så mange foreldre virkelig er psykisk syke og rusavhengige? Har hun kanskje innehentet store ”mørketall” fra NOVA?
Statsråden kan opplyses om at barnevernet selv har skapt mange narkomane og psykiske ustabile som ikke engang har ork eller livslyst til å bli egne foreldre.

Statsråden: - Tok vi hånd om barn som var utsatt for omsorgssvikt?

For hvilken type ”omsorgssvikt” ble barn før i tiden tatt hånd om av barnevernet, en reell eller en oppdiktet basert på ville løgner og farlig fantasi?
Har statsråden i det hele tatt lest det offentliges egne rapporter? På hvilken måte gjøres det i dag? Ved å fortsatt sende barna fra ”asken” til ilden (barnevernet) om jeg tørr spørre?

Statsråden: Nei, vi gjorde ikke alltid det. Barn skulle ses, men ikke høres!,

Svært mange barn blir i dag verken sett eller hørt. Det sørger blant annet fosterhjem, fylkesnemnder og barnevern for. Flere advokater og domstoler og for den del. Hvor mange barn og unge har statsråden selv sett og/eller hørt på, og da snakker jeg om barn som faktisk lider under barnevernets omsorg?

Slutt på sitater, merknader, kommentarer og spørsmål:

Link til hele artikkelen. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dep/Manuela-Ramin-Osmundsen/Taler-og-artikler/2007/Oppvekst-i-2007.html?id=492747

Jan Hansen
Frilansjournalist (NJ).
(50 års kunnskap om barnevern)