Funksjonshemmede barn ”hjelpes” av barnevernet?
Ofte får familier med slike barn en ”hjelp” som er langt dårligere enn den faglige hjelpen pleie- og omsorgsetaten også plikter å gi etter sosialtjenesteloven 4-2.

Oslo – sfm.no. Publisert 27.04.2007 

Av Gerd June Kjenner
Jeg er mor til noen barn med funksjonshemming, og brenner ellers for alle funksjonshemmede. Og spesielt foreldre med slike barn. Mange slike foreldre er fortsatt ikke klar over hvilken hjelp de egentlig er berettiget til. Vi har nemlig en lov i Norge som heter sosialtjenesteloven 4-2, og der slike kan få hjelp som de selvsagt etter loven, også har krav på. Hjelpen skal dog brukes på en positiv måte, og samtidig tjene som en avlastning for familier med funksjonshemmede barn. Kommunen har plikt til å skaffe en koordinator som skal koordinere alle instanser som er inne, slik at familiene selv, ikke må snakke med mange forskjellige involverte parter.

Det positive og oppnåelige

Foreldrene selv skal lage en såkalt IOP som skal bygge på det positive og oppnålige. Det skrives ned kortsiktige og lagsiktige mål. Barnevernet evner ikke å gi slik hjelp. De gir ofte familier med funksjonshemmede barn en "hjelp" som siden kan bli brukt imot dem. En personlig assistent, (BPA), er et av hjelpetiltakene som kan settes inn etter sosialtjenesteloven. Brukerstyrt personlig assistent, (BPA), kan yte hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål, eksempelvis hjelp til egenomsorg og personlig stell, og opplæring i dagliglivets gjøremål. Her følger noen eksempler på hva slike personlige assistenter faktisk også kan gjøre:

Være sjåfør, gjøre husarbeid, foreta hagestell, måke snø, assistere på kino, åpne og lese post, lufte hunden, gjøre innkjøp, assistere på jobb, julebakst og hugge vinterved. Det er mye mer de kan gjøre som eksempelvis assistere ved personlig hygiene, forberede til fest, male huset, skifte bleier på barn, hoppe i fallskjerm, assistere i dusjen, reparere rullestolen, åpne en rødvinsflaske, skifte til vinterdekk, tapetsere kjøkkenet, assistere på bedehuset, dykke på korallrev, skifte bandasjer og assistere på utenlandsreiser osv.

Hvordan søke om BPA?

Du sender en søknad om BPA til pleie- og omsorgsetaten i kommunen der du bor. Kommunene har som regel ikke noe standardskjema for å søke om BPA. Du må derfor selv utforme søknaden. En søknad bør inneholde søkers navn og fødselsdato og adresseres til kommunen v/pleie- og omsorgsetaten. Oppgi at det søkes om BPA,
og vis samtidig til lov om sosiale tjenester, hhv §4-2, a) og §4-3. Beskriv typen av funksjonshemming, og lag en liste over hvilke arbeidsoppgaver du trenger hjelp til.

Et eksempel: Hver dag, for eksempel til påkledning, hver uke for eksempel husvask/handling, og hvert år for eksempel til vindusvask og skifte av dekk.
Angi ca. hvor lang tid disse oppgavene tar i gjennomsnitt pr. uke. Angi samlet hjelpebehov pr. uke, og hvor mange timer BPA du søker om i uken.
Eventuelt: Gjør rede for hvor stor del av den hjelpen du får i dag som du ønsker tildelt som BPA.

Barnevernet en ren trussel

Hva skal barnevernet inn å gjøre når pleie og omsorg kan gjøre en langt bedre jobb? Med en gang barnevernet blir blandet inn, så blir hjelpen en trussel for familien. Jeg mener videre at foreldre som også har en form for funksjonshemming, kan være like gode om ikke enda bedre omsorgspersoner med hjelp i en eller annen form.

Funksjonshemmede har krav på hjelp gjennom sosialtjenesteloven 4-2, og da ser ikke jeg noe som helst behov for at barnevernet skal inn å gi såkalte hjelpetiltak som blir brukt mot foreldre, og/eller samlet for så å bygge opp en omsorgsovertakelsessak.
Jeg mener at vi har mye å lære av funksjonshemmede, og her tenker jeg spesielt på mild/moderat psykisk utviklingshemmede da de også har så mye kjærlighet å gi.

Jeg vet at mange som har fått en diagnose på sitt eller sine barn, lett kan falle som offer for barnevernstiltak, og at handikappet ofte blir brukt mot foreldre på en negativ måte slik at barnevernet kan ta barna fra dem. Jeg kan ikke skjønne vitsen når det finnes andre instanser som kan gå inn, og de kan få den hjelpen de trenger. Og barna blir ivaretatt på en forsvarlig måte, og de biologiske båndene blir heller ikke ødelagt. Det blir dessuten langt billigere enn å plassere barna under barnevernets omsorg.

Store omsorgsoppgaver

Foreldre som har funksjonshemmede barn, har en mye større omsorgsoppgaver en andre familier. De må følge barna på trening, til fysioterapeut og må trene barna utenom i hjemmet. De går oftere til lege og sykehus. De må følge ekstra godt med slik at barna får tilrettelag undervisning, passe på at barn med dårlig språk får tegn til tale siste år i barnehage slik at dette blir barnets førstespråk på skolen. Det er hevet over enhver tvil at enhver familie med funksjonshemmede barn trenger ekstra og god hjelp.

Det som dessverre ofte skjer er at "hjelpen" kommer fra barnevernet i stedet for helse og omsorg. Vi må ikke stikke fakta under stolen som tilsier at "hjelpen" fra barnevernet oppfattes som en trussel. Og det er det kun barnevernet selv som har lagt opp til. Det er uhørt at en familie med funksjonshemmede barn grunnet manglende hjelp fra kvalifisert helsepersonell, skal bli spå utbrente at barnvernet til slutt blir koplet inn. Hjelpen til funksjonshemmede skal være en avlastning (jf. sosialtjenesteloven 4-2). Hjelpen må aldri skje i form av trusler mot familien og hjemlet i barnevernsloven. Det tilsier all sunn fornuft.