sfm.no-21.04.2006. Fra Qusling til Gerhardsen

Del 4 av 6 deler. Publisert 21.04.2006

Fra Vidkun Quisling til Einar Gerhardsen

Vidkun Quisling ble av Terboven innsatt som Ministerpresident og landets leder. Hans fortid som norsk politiker i mellomkrigsårene var vel kjent, Bl. a så bisto han Fridtjof Nansen humanitære hjelpearbeid i Russland. Han utmerket seg som en mann med klare antisovjetiske holdninger. 1922 – 1925.

- Vidkun Abraham Laurits Quisling (1887 – 1945). Var forsvarsminister i bondepartiregjeringen 1931 til 1935. Stiftet Nasjonal Samling i 1933. Proklamerte seg selv som statsminister 9. april 1940, men måtte trekke seg tilbake den 15. april etter press fra den tysk press. Okkupasjonsmakten erklærte likevel i september 1940 NS som landets ”statsbærende” parti. Ved ”Statsakten” på Akershus den 1. febr. 1942 utnevnte Reichkommissar Terboven Quisling til ministerpresident og sjef for en nasjonal regjering. Han meldte seg for politiet den 9.mai 1945. og etter en langvarig og dramatisk rettssak ble han dømt for landsforrederi og dømt til døden. Henrettet ved skyting på Akershus festning den 24.oktober 1945.

Den 12. mars 1941 holdt Quisling en tale til det norske folk i Colosseum i Oslo
Stemningen sto høyt i taket. Uniformerte partitillitsmenn. Hird og samtlige ministere med innenriksminister Hagelin i spissen avbrøt ustanselig ”Førerens” tale med jubel og applaus. Aldri hadde Quisling nådd høyere som taler, aldri hadde hans angrep på Kong Haakon falt hardere enn her. Foredraget ble en tirade av påtatt patos og oralske visjoner, men også av hans vanlige blanding av forurettet indignasjon og profetiske anfektelser.

Her er Quislings tale:
I 1905 samledes nordmennene i en enestående nasjonal besluttsomhet og enighet om å nå målet. Men efter den store triumf oppsto en stor tomhet i folkets sjel. Det norske folks ledere hadde ingen skapende ide, ingen oppdragelse og styrkende plan å gi folket for deres fremtidige liv, i samhøve med tidens krav og folkets behov. Deres eneste behov bar liberalismen og etterhånden som motgift til denne marksismens røde gift.

De lånte fremmede og fordervelige ideer. Som ikke høver med nordisk egenart, og ellers i seg selv er grunnfalske og onde. De talte om frihet og demokrati våre ledere, men ondon og Marx og sine egne mammon – interesser. Jeg vil ikke dvele ved disse systemer og deres fordervelige tillempning i Norge. Det er velkjente ting. Jeg vil bare fremheve at det var et nasjonalt selvbedrag, når nordmennene mente at de i 1905 hadde sin fulle frihet og selvstendighet.

I virkeligheten var Norge glidd inn i et fullstendig avhengighetsforhold til England.
Under Napoleonskrigene hadde det passet for England å bruke Norge som et bytteobjekt for å lokke Sverige til å gå mot Napoleon ved løfte om til erstatning for Finland som Russland hadde tatt.

Talen er lang og uniteressant
Denne talen er både lang og til dels uinteressant, så jeg finner det riktig å ta med det mest aktuelle i tilknytning til de for hold som preget Quisling i forholdet til kongen og regjeringen.

Han sier bla. : Et folk har det styre det fortjener, og dets skjebne blir deretter. Det nåværende slektsledd i Norge har i sin store masse en uhyre skyld like overfor det norske folk, overfor det tidligere slekter og overfor de kommende. Det svikter sin oppgave og det norske folks ide i et avgjørende vendepunkt. I Norges historie. Valg etter valg holdt det ved makten den samme gjeng av politiske falskspillere. Som tilslutt i samspill med London spilte Norge ut i krigen, hvorved Norges frihet og selvstendighet gikk tapt.

Men enda større skyld bærer det tidligere kongehus. Kongen har ikke bare det styret han fortjener, men han velger, i flg. Grunnloven, selv regjering og leder denne. I 1928 valgte Kong Håkon en rød regjering og notoriske landforrædere. Den holdt seg riktignok i bare 14 dager, men den ungarske statssjef grev Karoly ble dømt til døden in contumaciam. (uteblivelse fra retten, ulydighet), for et lignende regjeringsvalg noen år tidligere. I 1935 overlot Kong Haakon igjen regjeringsmakten til de samme folk, til Nygaardsvold, Koht og kompani. Til Tranmæl og Folkets Hus, til tross for at det i mellomtiden var blitt offisielt og dokumentarisk fastslått hva slags personer dette var, bl.a. hadde de inngått en avtale med en stormakt om å avstå Nord Norge til denne mot finansiell, politisk og militær støtte til sitt revolusjonsparti. Jeg advarte personlig inntrengende kongen og hans omgivelser mot dette skjebnesvangre valg.

Anklagende og fordømmende
Resten av denne meget spesielle formulerte tale, er holdt i samme anklagende og fordømmende stil til de norske myndigheter og vår konge. Tar med noen linjer fra hans avsluttende profetiske og til dels filosofiske bemerkning:
”Jeg er ingen profet. Men det jeg har sagt før, har slått til. Og jeg sier dere nu, at hva Norge var, vil det engang bli, på tross av alle vanskeligheter. Norge vil vokse seg inn i et stort politisk forbund, og være med å skape det åndelige og materielle grunnlag for en ny civilisasjon. Norge skal ikke bare bli fritt, det skal bli stort.

Det som i eventyr blenkte
Glinser i dag i vår hand
Solørni løfter i siger
Venjen,med kraft over topp og tind
Hjalar med tusenårs lengsel
Norrøna dagen inn.

Jeg tør ikke ha noen formening om hvilke statsmann vi satte en kule i i 1945. Men det kan vel ikke stikkes under stol at disse noe flyktige fabuleringer må vel kunne sies å være mer egnet for en middels vestlandsdikter enn en landsfader.

Fra Quisling til Gerhardsen
4/1 Ministerpresident Vidkun Quisling undertegner en lov om sikringstiltak overfor personer som fremmer ”folk og statsfiendtlige tiltak”

Hen mot våren 1945 ble Milorg. en mer og mer sammensveiset kamporganisasjon. Tyskerne var på sin side smertelig klar over denne utviklingen. Sabotasjeaksjonene tiltok i betydelig omfang og tyskerne var blitt kjent med at Milorg sto i direkte kontakt med regjeringen i London, og at dens overordnede mål var å forhindre transport av tyske tropper til kontinentet, og ikke minst transporten til østfronten.

Natten mellom den 14 og 15 mars 1945 utførte den norske motstandsbevegelsen sin desidert største operasjon under hele krigen. På mer en et tusen steder ble jernbanelinjer brutt og broer sprengt i luften. Sabotasjeaksjonene ble perfekt utført, Bare en mann av de tusen som var involvert i operasjon ”Betongblanding” ble tatt til fange. Spesielt bør nevnes aksjonen mot Jørstad Bro.

Den 13. januar 1945 ble Jørstad bru i Snåsa, Nord Trøndelag sprengt. Dette var den sabotasjen som fikk den mest dramatiske virkning. Et tysk militærtog kom umiddelbart etter at folk fra gruppen ”Woodlark”, hadde plassert sprengladningen. Det ble slått fast at 70 tyske soldater mistet livet, mens 200 ble såret. Transporten ble stanset en hel uke.

Nøyaktig 4 måneder senere, den 13. april ble 500 jernbanesskinner ødelagt i Majavatn, Gruppen ”Calmliton”, hadde signert denne sprengningen. Den 21.april kom gruppen”Waxwing”, inn i bildet. Denne gruppen var det som hadde sitt hovedkvarter i Børgefjell. Sporveksler og skinner ved Namsskogan ble ødelagt. Samtidig sørget gruppen ” Coton” for at 85 skinner ble sprengt ved Majavatn. Waxwing” var i aksjon også den 23. april. Da ble skinner ødelagt ved Trongfoss. To dager senere slo gruppen til mellom Agle og Lurudalen der 300 skinner ble ødelagt. Gruppen ”Rype” sprengte skinner på Snåsa den 28. april.

Alle disse aksjonene kom som et sjokk på tyskerne, og de trodde at okkupasjonen av Norge var i gang. Det skulle ikke gå så særlig mye lenger før enn den egentlige avvepning ble virkelighet og 5 års mareritt var over.

- 16/1 Norske tropper på offensiven i Finnmark, Nordland og Troms.
- 7/2 Quisling utlover 100 000 kroner i belønning for angiveri av sabotører.

Justisministeren deltok i mord på egne borgere
Generalmajor Karl Martinsen, sjef for Statspolitiet, ble den 8. februarb1945 skutt sittende i sin bil i Blindernveien i Oslo i det han var på vei til Statspolitiets hovedkvarter i Kirkeveien. Likvideringen var klarert fra høyeste hold i Milorg. Ledelsen viste at tyskerne ville hevna seg, men neppe at gjengjeldelsene ville bli så brutale. 34 nordmenn ble dømt til døden som represalie. Terboven fikk dem dømt av tysk standrett og norsk særdomstol. Blant ofrene fantes flere patrioter som alt var fengslet for sabotasjehandlinger. I tillegg bestemte Terboven at en del uskyldige skulle skytes til skrekk og advarsel. Justisminister Sverre Riisnes deltok selv i eksekusjonspeletongen og fyrte løs på de dømte nordmennene med sin pistol. Standretten var et klart brudd på folkeretten også måten at det ikke var erklært unntakstilstand.

- 23/2 Horten Verft bombes av britiske fly.

- 14/3 NSB hovedstyrets bygning i Oslo sprenges i luften.

- 16/3 14 norske patrioter blir dømt til døden og skutt.

- 20/3 ”Operasjon Betongblanding” , Milorg,s store jernbanesabotasje blir
gjennomført.

- 26/3 Politiminister Jonas Lie oppretter et fjerde SS – og politikompani for
innsats i Nord Norge.

- 15/4 200 m. jernbaneskinner sprenges i Majavatn på Nordlandsbanen.

- 30/4 Og så endelig: Tysklands fører Adolf Hitler begår selvmord i
førerbunkeren under rikskanselliet i Berlin.

- 7/5 Hjemmefronten overtar, etter fullmakt fra regjeringen, ansvaret for ro og
orden.

- 8/5 Den Tyske kapitulasjonserklæringen meddeles av general Franz
Fredrich Bøhme på Lillehammer. Kapitulasjonen foregår kl. 00 00

Reichskommisar Josef Terboven begår selvmord ved å sprenge seg i
luften på Skaugum i Bærum.

- 9/5 Vidkun Quisling arrestert. Meldte seg i dag sammenmmed ministrene Skancke, S Stang, Lippestad, Fuglesang, Vassbotten og v. Hirsch. Der var Oslo-pressen som brakte meldingen om Quislings arrestasjon. Av de som er nevnt her er det bare Quisling og Skanche som fikk dødsstraff. De øvrige ble idømt fengselsstraff fra 20 år til livstid. Likevel så seiret humanismen i det at de fire siste fangene fikk benådning i 1957. Det har ikke lykkes meg å finne premissene til at Skancke måtte bøte med livet og ikke Sverre Riisnes og Jonas Lie.

-13/5 5 regjeringsoppnevnte medlemmer med status fullmektiger, skal lede
frigjøringen av Norge, ankommer Oslo sammen med forsvarssjefen
Kronprins Olav.

- 31/5 Fra nå av skjer alt i rask rekkefølge. Begivenheter som kongefamiliens og regjeringen Nygaardsvolds hjemkomst. 10/5 ankommer 13 000 norske soldater utdannet i Sverige. Tyske soldater sendes hjem.

Den 12/6 innlevere Regjeringen Nygaardsvold sin avskjedssøknad og den 22/6 utnevnes samlingsregjeringen med Einar Gerhardsen som statsminister, Trygve Lie blir utenriksminister. Samlingsregjeringen som består av Arbeiderpartiet, Høyre. Venstre og Bondepartiet. Arbeiderpartiet har flertall.

Den 25/6-45 tiltrer samlingsregjeringen Einar Gerhardsen.

Samlingsregjeringen hadde sin basis i det såkalte ”Fellesprogrammet”. Foranledningen var at høsten 1944 oppnevnte Hjemmefrontens ledelse en kommite med mandat å undersøke mulighetene av å legge frem et felles program for gjenreisningsperioden, som kunne samle det overveiende flertall av folket. En representant fra hvert av partiene AP - v/red. Gunnar Ousland. H - v/red Herman Smitt Ingebrigtsen. V - Chr.A.R. Christiansen og BP – v/gen.sekr. Hans Holten Senere kom Krf og Komm. til. Disse skulle utarbeide et konsept til program for samlingsregjeringen. Dette fellesprogrammet ble faktisk godkjent av alle partiene.
Men hvor lenge var Adam i Paradis. Allerede under den kommende valgkampen viste motsetningene seg ved at Høyre var missfornøyd med at Aps før- krigs paroler som ”Arbeid for alle” og ”Hele folket i arbeid” samt ”Ingen arbeidsledighet må tåles”. Hambro mente at AP ensidig fikk sine synspunkter og paroler synliggjort på bekostning av de andre partiene. Samlingsregjeringen fikk en ganske så kort levetid i norsk politikk .

Regjeringen etter krigen i Norge
Vi går frem til 8/10 Stortingsvalg. Arbeiderpartiet får rent flertall, 76 representanter.
Flg. statsråder ble utnevnt:

Statsminister Einar Gerhardsen.
Finansminister Olav Meisdalshagen.
Kommunalminister Ulrik Olsen.
Kirke og undervisningsminister Lars Moen.
Fiskeriminister Reidar Carlsen.
Sosialminister Aaslaug Aaslund.
Utenriksminister Halvard Lange.
Landbruksminister Kristian Fjeld.
Samferdselsminister Nils Langhelle.
Justisminister O.C. Gundersen.
Handelsminister Erik Brofoss.
Forsvarsminister Jens Chr. Hauge.
Forsyningsminister Nils Hønsvald.
Industriminister Lars Evensen.

Krf. stilte til valg for første gang og fikk 8 representanter.
Kommunistene fikk 11 representanter.

Den stabile perioden
Nå innledes en periode i vår parlamentariske historie som uten unntak må kunne betraktes som den mest stabile i landets politiske etter- krigs historie. Hele 20 års sammenhengende regjeringstid. (Med unntak av John Lyngs 1 ½ mnd. regjering 1963.) p.g.a Kings Bay – saken. Den 20/8 innledes Kings Bay – debatten i Stortinget. De borgerlige partiene reiser misstillitsforslag mot regjeringen.
23/8, Regjeringen Gerhardsen faller med 76 mot 73 stemmer. 27/8 utnevnes John Lyng til statsminister. Erling Wikborg blir utenriksminister.. 20/9 Lyngregjeringen felles allerede ved sin tiltredelseserklæring etter 23 dager med 76 mot 73 stemmer. Sosialistisk Folkeparti feller først regjeringen Gerhardsen . Så feller de Lyngregjeringen og deretter innsetter de Gerhardsen igjen med 76 mot 73 stemmer.

Det vil føre for langt å gi en uttømmende oversikt over den enorme sosiale og ikke minst økonomiske omveltning denne Arbeiderpartiperioden fikk for landets utvikling. Flertalls regjeringer tiltross, landet ble sakte men sikkert igjen- oppbygget med det for øyet at alle skulle ha et rimelig økonomisk utkomme av sin arbeidsinnsats. Men på den politiske arene var det til tider ganske harde trefninger. Arbeiderpartiet ble vel med årene et parti som hovedsakelig ivaretok sine egne medlemmers rettigheter ofte på bekostning av andre grupper. Uorganiserte arbeidere fikk ofte stemplet u kollegial og ble på en måte partiets pariakaste. Vi fikk eksklusjoner av sentrale medlemmer, som ved sin missnøye med vårt medlemskap i Nato, ble kastet regelrett ut av partiet. Her står kjempen Håkon Lie sentralt. Løfsnes, Gustavsen og Berge Furre ble regelrett kastet ut av Arbeiderpartiet.