|
Familievold mot barn!
Er tallene helt edruelige?
Når regjeringen eller andre skal operere med tall eller statistikker på et
så alvorlig område som vold mot barn, så er det viktig å holde tungen noe
lunde rett i munnen.
Oslo 21.10.2006
Et oppslag i
www.dagsavisen.no fredag 20. oktober 2006, kunne fortelle om at vold
mot barn er blitt en internasjonal krise. Bare tallene det ble referert
til, var i seg selv sjokkerende lesing for de aller fleste. Artikkelen var
ført i pennen av Gro Brækken, generalsekretær i
Redd Barna. Det framkommer at tallet på mishandlete barn, internasjonalt,
er så stort som over 40 millioner. Men. Det må samtidig være helt legitimt
å stille spørsmål om hvor man egentlig har innhentet slike svimlende tall.
Og hvor edruelige er de egentlig? Videre er det interessant å få rede på
om tallene som Redd Barna her opererer med, også inkluderer alle
voldsutsatte barn som følge av flere årelange politiske og religiøse
krigsfeider mellom voksne "utøvere" herav også foreldre. Gro
Brekken skriver blant annet også dette når det gjelder Norge. Jeg siterer.
Sitat:
Vold mot barn i familien er et omfattende
samfunnsproblem også i Norge. Barn blir slått, sparket og brent. Mange
blir utsatt for grove, gjentatte seksuelle overgrep. Regjeringen tror at
opp mot 200.000 norske barn utsettes for vold årlig.
Sitat slutt.
I forbindelse med de opptil 200 000 barn i
Norge som den norske regjeringen tror blir utsatt for grov vold m.m. i
sine hjem, og som Gro Brækken også tok opp i sin artikkel, så er det meget
viktig å få rede på hvor regjeringen kan ha slike tall fra. Dersom tallene
også omfatter barn som gjennom de siste 40 til 50 årene, er blitt utsatt
for grov vold med mer, og mens de derimot var under barnvernets omsorg og
varetekt, så er det store muligheter for at tallet da kan være riktig
eller kanskje endatil for lavt.
Når regjeringen eller andre skal operere med tall eller statistikker på et
så alvorlig område som vold mot barn, så er det viktig å holde tungen noe
lunde rett i munnen.
Dersom man ikke kan dokumentere hvor slike tall stammer fra, så bør man
være varsom med å gå ut med dem. Gro Brækken skriver videre at Norge i år
2005, sendte inn over 20 år gamle tall til FN om vold mot barn. Hvor
edruelige var disse tallene?
Det ville selvsagt være både naivt og tåpelig å benekte at vold mot barn
forekommer. For det skjer. Dessverre. Og selv i de aller beste hjem og
familier kan vold mot barn forekomme. Og barn som har fått føle både
fysisk og psykisk vold på kroppen, vet også hva det innebærer. Og i
akkurat den forbindelse, må vi ikke glemme selveste barnevernet, viss
oppgave derimot er å beskytte barn mot vold og overgrep? Og akkurat dette
temaet kan jeg svært mye om fra min egen tid under barnevernets
ulovlige varetekt, og ulovlig frihetsberøvet.
Å bare anta
eller tro at tallet 200 000 er reelt, borger ikke helt for
edruelighet. Regjeringens tall kan faktisk også være med på å generalisere
eller stemple mange tiltalls tusen uskyldige norske familier som de
reneste barnemishandlerne. Jeg har dessuten hørt slike tall ha vært nevnt
før i andre forbindelser.
La det være klart og helt udiskutabelt at direkte påviselig vold og grove
overgrep mot barn, må ingen voksen lukke øynene for. Derfor bør også alle
foresatte med barn som er under barnevernets omsorg, heller ikke nøle med
å politianmelde barnevernet dersom skader på barna deres oppdages.
Barnevernets egne voldsutøvere må heller ikke
få slippe unna lovens lange arm, subsidiært straffeforfølgelse. Vold mot
barn som er under barnevernets omsorg forekommer dessverre også den dag i
dag. Uten tvil!! Men. Samtidig er det viktig at vi ikke får en ny
hysteribølge mot noen, eller rettere sagt en ny variant av den nå så
verdenskjente Bjugn-effekten. Det finns fortsatt særdeles farlige
ryktespredere i vårt land. Vi snakker her om mennesker som både ”ser”,
”antar” og ”tror”.
La meg til slutt få minne dem som ikke har barn eller hånd om barn, om noe
som jeg selv ble minnet om da vår førstefødte ankom for snart 33 år siden.
Når barna ikke får sin vilje, så skriker de. Og gjett om de
til tider også kan skrike. Og noen kan skrike temmelig høyt dersom deres
krav ikke innfris akkurat der og da. Og kopper, glass eller tallerkener på
et bord, kan eksempelvis også ryke med i samme slengen.
(Selvopplevd ved en del tilfeller).
Jan Hansen
Frilandsjournalist (NJ)
Org. sekr./Kasserer i Sivorg
|
