Ikke alle fikk feire
17. mai med sine kjære
Mange omhendetatte barn i Norge måtte feire dagen langt
borte fra sine aller nærmeste. Tankene går tilbake til en selvopplevd mørk
periode i akkurat denne forbindelse.
Oslo - sfm.no. Publisert 17.05.2006
Av Jan Hansen
Nasjonaldagen, selveste 17. mai, barnas og familiens store festdag
for de aller fleste. Men dessverre ikke for alle små borgere i vårt lille
land.
Mange omhendetatte barn i regi av barnevernet, måtte feire den store dagen
langt borte fra sine aller nærmeste.
Sfm.no har fått inn flere e-postmeldinger
fra fortvilte foresatte som valgte å forbigå vår nasjonaldag i stillhet.
Meldingene har gjort stort inntrykk på oss i sfm.no.
Disse foreldrene
hadde ingen ting å feire. Ingen ting å glede seg over. For midtpunktet var
borte. Barna!! Barna som skulle ha vært med på å spre glede i hele familien, vifte med rene norske flagg,
synge vår vakre nasjonalsang å rope hurra for 17. mai. De fikk ikke lov å
være der sammen med sine. De
var
bortplassert på fremmed sted, og blant fremmede mennesker som selv har sin egen
familie inntakt.
Mine tanker går i denne forbindelse tilbake til en
selvopplevd og temmelig mørk periode av mitt eget liv.
Det handler om å
være atskilt fra sin aller nærmeste familie, sine venner, sitt barndomshjem, og for egen
del, overlatt
i hendene på mer eller mindre sinnssyke mennesker med et tydeligvis forskrudd
tenke og levesett. Videre en ubegripelig ideologi som ikke hørte hjemme
noen steder.
Hendelsene fikk meg på selveste nasjonaldagen til å skrive ned
noe som jeg tror hendte med de aller fleste av barnevernets ofre fra
1950 til 1980 tallet. Linjene kan for øvrig også
synges til rett valgt melodi.
Jo, de elsker
fortsatt Norge som det vokser frem. Selv om landet stjal i fra dem deres barndomshjem.
Ofrene fikk ikke tenke på sin far og mor. Dag og natt så fikk de merke helvete på jord.
Mange barn fikk ikke engang gå til duk og dekket bord.
Landet vårt var også deres den gang de var små.
Likevel så måtte de fra barndomshjemmet gå.
Barnevernet sto for jobben, bygd på løgn og svik.
Og mens mange barn ble plaget, så ble andre rik. Mange tjente faktisk
penger ved å tråkke over lik.
Bønder tjente godt på barneslavene de fikk.
Ut på landet skulle bysbarn lære ”folkeskikk”. Barn ble slått og varslet
staten, hva som hendte dem. Men da ble de bare sendt til
nok et fremmed hjem, eller banket opp med riset for at de var ganske
"slem".
Barna lengtet etter sine som de ville til.
Flere av de små som rømte satt sitt liv på spill.
De som hadde såkalt ”ansvar”, ringte politi. Disse barna hadde ingen rett
å være fri. Derfor ble de sperret inne for en mye lengre tid.
Ofrene ble fratatt alt og hadde ingen rett. Overgrep begikks mot dem av folk som tjente fett. De som skulle vise veien
- til et bedre liv,
brukte barn som leketøy til eget tidsfordriv. Hva betydde det for disse at
de skjendet barnas liv.
Overgrepa fortsetter det er igjen som før. Barnevernets ofre må nok lide til de dør.
Landets svik mot disse barna, aldri glemmes må. Derfor må til norsk historie
denne saken gå, slik at alle kan få lære helt fra de er ganske små.
|
