Strålende
eller knuslete?
Intet
normalt oppegående og fornuftig tenkende menneske kan egentlig forestille seg hva svært mange av barnehjems- og skolehjemsofre
virkelig, og bevislig ble utsatt for.
Oslo
- sfm.no. Kommentar. Publisert 05.05.2006
Av
Jan Hansen
Vår medarbeider,
frilansjournalist og statsviter Svein Tore Marthinsen har i dagens
oppdatering av sfm.no en kommentar til erstatningsordningen fra Oslo
Kommune.
Han spør bla. a om ordningen er strålende eller knuslete. Jeg velger
definitivt å bruke utrykket knuslete i denne saken. Og jeg skal gi min
begrunnelse.
Men aller først. Hva gjelder tapergeneralen Ola Ødegårds siste
utspill/kommentar, så vil jeg si følgende. Tapergeneralen snakker med
flere tunger. Og aller best med den han sist snakker med. Man selger
derimot ikke barnehjems- eller skolehjemsofre billig til verken stat
eller kommuner, for å sikre både seg selv og sin organisasjon
(bedrift?) stor offentlig støtte og politisk goodwill. For det var
nemlig det tapergeneralen gjorde – og via tv-media. Helt
forkastelig og totalt utilgivelig!!!!
Handler
mye om egen troverdighet
Jeg ser heller ikke bort fra at noen uredelige sjeler i Oslo, kanskje
kan komme til å misbruke erstatningsordningen til Oslo Kommune. Det påstås
at flere skal ha gjort dette i Bergen ifølge lokale medier. Men rykter
er rykter. Derimot beskylder man ikke andre for ting og tang som ikke har den minste rot
i virkeligheten. Derfor bør domstolene være den rette arena for alle
avgjørelser i slike saker som dette.
Har man ren samvittighet, ja så møter man i retten og forteller
sannheten – og
intet annet. Jeg har selvsagt full forståelse for at enkelte ofre ikke
orker påkjenningen av en ofte langvarig rettsprosess. Men for mange
ofre er det ikke minst like viktig å få konstatert av domstolen om
skader og følger er reelle eller ikke. Det handler like mye om ens
troverdighet i slike alvorlige og store saker.
Uopprettelige
tap og skader
Når dette er sagt så vil jeg atter engang si følgende. Intet normalt
oppegående og fornuftig tenkende menneske, kan egentlig forestille seg
hva svært mange av barnehjems- og skolehjemsofrene virkelig og bevislig
ble utsatt for. Den kommende rettssaken i Gulating Lagmannsrett den
12 til 14 juni 2006, vil nemlig kaste lys over en mengde slike
fakta.
La meg igjen også kort få nevne det mest elementære som de aller
fleste og reelle ofre har fått stå ut med.
- Tap av barne- og ungdomstid.
- Tap av lovpålagt skolegang.
- Tap av mulig framtidig ervervsinntekt ut fra egne evner, interesse og
kunnskap.
I tillegg til dette er mange av ofrene blitt påført både fysiske, psykiske
og emosjonelle skader for livet som er helt uopprettelige. Skal så alt
dette erstattes med det jeg vil definere som busspenger i mange
tilfeller? Og for så siden å glemmes helt? Svaret gir seg egentlig
selv. Og mitt svar er definitivt et stort NEI!!!
Påberopelse
av foreldelse = lovbrudd
Ordet billighetserstatning er
i og for seg også en ren fornedrelse, og ytterligere en fornærmelse mot
ofrene. Det offentlige bør derfor snarest finne et mer rettferdig og
høvelig eller passende
navn for slike erstatninger. Ingen offentlig godtgjøring eller
tradisjonell billighetserstatning kan erstatte reelle tap på områder som jeg har
vist til.
Av nevnte årsaker må derfor ansvarlige politikere med moralen i behold og
våre offentlige myndigheter aldri
driste seg til å påberope seg foreldelse i slike saker. Da begår de
nemlig også lovbrudd!
Bryter
mot EMK og norsk grunnlov
Påberopelse av foreldelse i slike saker strider dessuten mot både EMK
og norsk grunnlov. Lovendringene som i den senere tid ble gjort i Lov om
foreldelse, kan etter grunnloven ikke gis tilbakevirkende kraft. Det
er norsk lov og spesielt norsk grunnlov som skal følges, ikke
enkeltpersoners egne meninger, synsinger, oppfatninger og/eller politisk
vrang- eller
godvilje.
Ethvert barnehjems- og skolehjemsoffer bør tilkjennes en ordinær utmålt
skadeerstatning gjennom våre domstoler, og selvsagt ut fra legitime og
dokumenterbare krav/bevis. Noe annet er helt uakseptabelt etter både
mitt og mange andres syn.
|
|