Oslo - sfm.no. Publisert 03.05.2006
Av Anders Dahlén
Jeg viser til VGs reportasje 25. april d.å: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=113954
Barneombudet Reidar Hjermann er bekymret for nettsider
som fremfører systemkritikk og ønsker å ta opp dette med Datatilsynet
og Regjeringen for å få stoppet denne - ifølge han - avskyelige
foreteelse. Det opplyses ikke om at Datatilsynet allerede har behandlet
disse sider og konkludert med at de er innenfor loven. Dette godtok ikke
enkelte og klaget dermed Datatilsynets vedtak inn til personvernnemnda
som behandlet spørsmålet og fattet følgende vedlagt vedtak den 9.
juni 2005. Som konkluderer at disse nettsider er innenfor loven. Dette må
åpenbart falt en del tungt for brystet.
Som mangeårig kursinstruktør i avansert datanettverks-teknologi
har jeg meget god kunnskap i hvordan Internett er oppbygd og hvordan den
fungerer. Jeg stiller gjerne mine kunnskaper til rådighet i et kurs til
barneombudet og VG for å forklare at det er temmelig naivt å tro at en
med norsk lovgiving skal kneble systemkritikk på Internet. Det er mange
andre land som med alle midler prøver å sensurere systemkritikk på
nettet, slik som f eks Kina og Nord-Korea. Ønsker barneombudet og VG at
Norge skal gjøre samme sak? Er det bare VG som får lov å gjøre sin
stemme hørt for overgrep av myndigheter mot borgere?
Faktum er at Internett er grenseløst, og hvis innholdet på en
webserver blir forbudt ved lov i Norge (pga at noen misliker hva som står
der), er det intet i veien for å legge websidene på en annen server
som er fysisk plassert i et annet land, med liberale lover som tillater
systemkritikk mot norske myndigheter. Saken er nemlig den at en må følge
de landets lover som serveren er fysisk plassert i, og norske lover er
som kjent kun gjeldende i Norge. Så hvis vi antar - rent hypotetisk -
at barneombudet får gjennomslag for sitt ønske, og dermed forbyr uønsket
systemkritikk mot barnevernet. Trenger det ikke å ta lang tid for å
flytte nettsidene til en server som er plassert i f eks USA eller
Burkina Faso, Afrika for den del. URL eller nettadressen kan faktisk være
den samme, selv om serveren rent fysisk er plassert i et annet land.
Selv om en kan være uenig i innholdet som fremføres, styrker
ytringsfrihet faktisk demokratiet. Åpenhet er bedre enn lukkede rom.
Mange overgrep av myndigheter mot den enkelte borger skjer av
bedrevitere og såkalt eksperter i lukkede rom. Hvis den såkalt seriøse
riksdekkende media hadde gjort jobben sin og talet den lille mannen i
gatens sak, hadde muligens ikke slike nettsider eksistert. Men når en
til stadighet oppdager at media er systemlojale og overhode ikke fremfører
noe kritikk til myndigheter og fagfolk som muligens gjør grove
overtramp mot familier - og muligens svikter barna. Er det forståelig
at slike nettsider dykker opp. En har aldri sett at barneombudet taler
de barns sak som lengter tilbake til sine foreldre etter å ha blitt brått
revet vekk fra hjemmet. Muligens for at han forsvarer systemet som
beviselig ikke greier å oppfostre barn på en bedre måte enn
foreldrene. Det hadde vært interessant å lese kritisk undersøkende
journalistikk i VG - som ikke er systemlojal - eller er det for mye begjært?
I denne konkrete saken som VG omtaler, er det mye som taler for
at psykologen bare har gjort et bestillingsverk for barneverntjenesten.
Han har ikke vært ydmyk mot foreldrenes mistanke om at gutten muligens
har Tourrets syndrom. Han har fokusert svært mye på at foreldrene ikke
har vært villige til å akseptere hans og andre bedreviteres diagnose på
gutten. Det finnes ikke holdepunkter i hans utredning som tilsier at
barnet lider av omsorgssvikt, eller at foreldrene har brister i
omsorgsevnen. Retten bygger sin avgjørelse utelukkende på psykologens
synsinger som ikke er forsvarlig. Tør ikke VG å kritisere fagfolk for
dårlig arbeide? Er det bare John Sandstrøm som er tvilsom som psykolog
ifølge VG? Det er ikke tillitsvekkende at VG så åpenbart tar parti
med myndighetene og bastant hevder at foreldrene i denne konkrete saken
ikke er dyktige omsorgspersoner for sine egne barn. Er det slik å forstå
at myndigheter aldri gjør feil når de overtar omsorgen for barn?
Jeg glemte å påpeke at det som
er kritikkverdig i VGs behandling og for så vidt myndighetenes
behandling også - er respektløsheten.
Personvernmenda uttaler følgende:
"Etter personopplysningsloven § 7 er det et krav at behandlingen
av personopplysninger ”utelukkende” skjer til de angitte formål.
Det alternativ som i dette tilfellet er aktuelt, er ”opinionsdannende
formål”. Personvernnemnda anser det som nokså klart at nettstedet
representerer virksomhet med opinionsdannende formål. Dette formålet
forfølges nok på annen måte enn man ville forvente f eks i en
dagsavis. Imidlertid fremstår det ikke som om ytringene har andre
formål enn å påvirke opinionen og diskusjonen i det offentlige rom.
Formen følger til dels av at nettsider tillater andre uttrykk
enn de som typisk velges av en avis eller lignende media, og at den som
ytringene, heller ikke begrenses av denne tradisjonen. Det er ikke
ønskelig å gjøre denne formen for ytringer gjenstand for
forhåndsvurderinger, dvs sensur. Nemnda viser i denne forbindelse til
forarbeidenes uttalelser om forholdet til Grunnloven § 100 og Den
europeiske menneskerettighetskonvensjon, jf menneskerettsloven § 1. Se
i denne forbindelse Ot prp nr 92 (1998-1999) Om lov om behandling av
personopplysninger (personopplysningsloven), særlig pkt 11.6."
VGs omtale er respektløs, da den kun gjengir barneombudets
oppfattelse av sidene. VGs journalist Katrine Lia skriver ikke noe om
hvordan foreldrene eller barnet oppfatter nettsidene. Barnet har
ifølgene foreldrene sagt at det er helt greit å publisere disse
nettsider, for å vise hvordan myndighetene bedriver overgrep mot
familien. Dette faktum velger VGs journalist å utelate av grunner som
er helt uforståelig. Har VGs journalist noen gang snakket med barnet,
og spurt om han syns det er greit å bli omhendetatt av barnevernet? Har
Reidar Hjermann noen gang snakket med barnet, og spurt hvordan gutten
opplever det å bli frarøvet kontakten med sin familie? Eller er både
VG og barneombudet følelseskalde nok til å utelukke barnets
opplevelser i denne konkrete saken?
Er det forsvarlig at VG tar parti med myndighetene og bastant hevder at
foreldrene ikke har omsorgsevner til å ta oppfostre sine egne barn?
Er det et slik respektløst samfunn vi ønsker?
Mvh
Anders Dahlén
|
|
