Fokus barnemishandling
Når et menneske blir dømt ”skyldig” på sviktende eller falskt grunnlag
Far til tre småbarn frikjent for barnemishandling.

Bergen - sfm.no. Publisert 31 mai 2005

Av Jan Hansen
En far ble i Nordfjord Tingrett dømt for tildels stygge overgrep mot tre egne barn. Han skulle ifølge tiltalen også ha mishandlet de tre mindreårige døtrene sine ved å holde deres hoder under vann i et badekar i sin egen leilighet. Som far til tre egne og nå voksne barn og morfar til tre barnebarn grøsser jeg bare ved tanken, dog innledningsvis. Jeg formoder at tingretten i en slik alvorlig sak som dette, også foretok nødvendig befaring på ”åstedet” under selve hovedforhandlingen. Så viser det seg i ettertid at faren til barna, ikke engang hadde badekar i sin leilighet. Nå begynner jeg virkelig å lure på hvor sterk den menige mann og kvinnes rettssikkerhet i Norge egentlig er. Faren ble altså av Nordfjord Tingrett idømt fengselsstraff, likeledes dømt til å betale erstatning til de tre barna sine. Mannen var tydeligvis også godt omtalt og allerede forhåndsdømt på sitt hjemsted i Vågsøy kommune.

Fortvilet på anklagedes vegne
Først etter at saken havnet i Gulating Lagmannsrett, gikk det tydeligvis opp for både Per og Pål at farens leiligheten, ikke engang hadde et badekar. Nå blir jeg mildt sagt forbannet både på tingretten i Nordfjord og den eller dem som har stått bak de falske anklagene mot barnefaren. Og på den anklagede farens vegne blir jeg faktisk også veldig lei meg og fortvilet innerst inne.
Jeg har lest hele dommen. Gulating Lagmannsrett har gjort det eneste riktige. De har frifunnet faren på alle punkter. Han slipper også å betale erstatning til sine egne barn. Spørsmålet om Nordfjord Tingrett foretok seg en nødvendig befaring på åstedet eller ikke under hovedforhandlingen, velger jeg derimot å la stå ukommentert.

Forstår ikke konsekvensene?
Noe av det desidert verste et menneske kan bli utsatt for, være seg dette nå gjelder en kvinne eller en mann, en far eller mor, en bestemor eller en bestefar, må være å bli falskelig anklaget for barnemishandling og overgrep, handlinger en også fysisk umulig kan ha begått. Og helt uavhengig av hvilken type mishandling eller overgrep det her måtte være snakk om.
Den eller de som falskelig anklager andre eller medvirker til slike gjennom pill råtne handlinger, begår også selv alvorlige brudd på norsk straffelov. Jeg tror at mange dessverre ikke helt klar over, eller kanskje verken skjønner eller forstår konesekvensene av sine handlinger ved å rette falske anklager mot andre. Ikke minst hvilke uante konsekvenser det utvilsomt også får for den eller dem som blir rammet.

Start- og drahjelp?
Det er slettens ikke ukjent at enkelte kvinner og menn til tider og bevisst, har brukt og faktisk også bruker, oppdiktede og falske anklager mot tidligere ektefeller, samboere eller partnere. Og spesielt gjelder dette i saker som omhandler barnefordeling og samværsrett.
I flere tilfeller kan den anklagende parten i tillegg, ha fått solid start- og drahjelp både fra direkte useriøse sakkyndiger og psykologer, så vel som fra useriøse og direkte uansvarlige barnevernsansatte, skole- og barnehagepersonal. I noen tilfeller er start- og drahjelp til falske anklager også blitt gitt fra enkelte advokater med særdeles lav moral eller ingen som helst moral i det hele tatt. Det kan i samme forbindelse og noen ganger også, mistenkes at enkelte medier og bevisst, kan ha vært med på notene dog uten å ha hatt dekning eller hold for noe av det som er blitt omtalt. Og her har nettopp alle medier et særdeles stort ansvar. Ikke minst et stort hensyn å ta. Spesielt er hensynet til de menneskene som rammes svært viktig.

Foreldre har normalt sperrer
Jeg er selv skilsmissebarn, dels også barnehjemsbarn grunnet ulovlig frihetsberøvelse fra barnevernet i Bergen Kommune i sin tid. Og den ulovlige frihetsberøvelsen har jeg allerede dokumentert godt nok i så vel media som i domstolen. Men!! Selv om min egen biologiske mor og far ble skilt da jeg var knapt åtte år gammel, og jeg selv ikke har noe som helst å takke min egen far for i tiden under og etter oppholdet på det beryktede barnehjemmet ved Bergen, kan jeg derimot ikke og i ettertid, gå ut å rette falske anklager mot ham om eksempelvis påstått barnemishandling, vanskjøtsel med mer som i realiteten heller aldri fant sted. Men se her dere. Den brasen klarte derimot barnevernet i Bergen å stå for i noen av sine ”troverdige” rapporter.
Med hånden på hjertet så tror jeg at de aller fleste foreldre har sperrer når det gjelder barnemishandling. Og for egen del kan jeg trygt si at jeg aldri noen sinne opplevde noen former for overgrep eller mishandling i mine tidligere barneår. Hva jeg derimot fikk oppleve som mindrerårig på barnehjemmet i nesten 5 år, er en helt annen historie. Og den historien kjenner i dag ganske mange til. Og det beste av det hele. Opplevelsene kan det også føres uomtvistelige beviser for.

Et alvorlig samfunnsproblem som må stoppes
Falske anklager har etter hvert og tragisk nok, blitt et alvorlig og voksende samfunnsproblem som nå må tas på ramme alvor. Mange mennesker som bevislig og udiskutabelt er blitt utsatt for falske anklager uavhengig av dens type eller art, har i ettertid og i tillegg, også fått ulike helsemessige problemer å stri med. Noen av dem har faktisk også måttet søke hjelp hos yrkeskolleger til nettopp noen av dem som kan ha, eller bevislig også har stått bak falske anklager. Og dem som bevislig har stått bak til dels alvorlige falske anklager mot andre, har som regel og dessverre også sluppet helt fri. Og selv om vedkommende i ettertid ble politianmeldt for de bevislige forholdene.
Politianmeldelser om falske anklager synes også klart og tydelig å ha en meget lav prioritet. Dette til tross for de svært strenge straffene en person kan risikere å bli idømt av norsk straffelov for nettopp falske anklager. Er dette rettsstaten NORGE verdig, ikke minst med tanke på alle dem som allerede er blitt uskyldig dømt og rammet? Det er på høy tid å gå i tenkeboksen for noen og enhver av oss.

.