|
Ny kommunikasjonsstrategi for barnevernet
-
Barnets beste må ses i relasjon til familie og nærmiljø,
utdypet Ann-Marit Sæbønes. Hun er direktør for
det nyopprettede barne-, ungdoms og familiedirektoratet. Sæbønes
ønsker seg fortsatt en presse som er kritisk til barnevernet,
men ønsker at media skal fokusere på system og metoder
i stedet for enkeltsaker.
Oslo
- sfm.no 28.01.2005
Av Svein Tore Marthinsen
Barnevernet har urettmessig fått altfor mye pepper, i følge
norske myndigheter. Nå dras det i gang en ny kommunikasjonsstrategi
med mål om å få et mer positivt fokus på
det arbeidet som barnevernet utfører.
25.
januar gikk startskuddet for den nye barnevernsstrategien som har
fått tittelen ”Et åpnere barnevern”. Barnevernsarbeidere
skal nå bl.a. utstyres med en helt ny ringperm med råd
og vink. Strategien er ment å rette opp barnevernets noe frynsede
omdømme.
- Medias dekning av barnevernet fokuserer i stor grad på konflikter
og tragedier. Det gir et for snevert bilde av det arbeidet barnevernet
gjør. Derfor starter vi nå en prosess hvor barnevernet
skal bli synlige som en positiv ressurs, framholdt barne- og familieminister
Laila Dåvøy da hun la fram det nye opplegget.
-
Vi har et godt barnevern
I følge statsråden er det meste såre vel innenfor
det norske barnevernet.
- Vårt barnevern er godt og baserer seg på moderne og
utprøvde metoder. Dette må samfunnet få kunnskap
om. 36 000 barn fikk i fjor hjelp av barnevernet, og undersøkelser
viser at 70-95 prosent av brukerne av barnvernet er fornøyde,
understreket Dåvøy.
- Vårt
arbeid er noe av det viktigste samfunnet kan gjøre. Barnvernet
skal forbindes med hensynet til barnets beste. Barnets beste må
ses i relasjon til familie og nærmiljø, utdypet Ann-Marit
Sæbønes. Hun er direktør for det nyopprettede
barne-, ungdoms og familiedirektoratet.
Barnevernet
på mediekurs
De barnevernansatte skal nå også kurses i mediehåndtering.
- Det er en vanskelig jobb å forholde seg til media. Vi ønsker
at ansatte skal være forberedt og ha et grunnlag å møte
pressen på hvis man har saker det blir interesse rundt. Å
vite hva en kan svare på og hva en ikke kan svare på
i forhold til taushetsplikten vår, er et viktig ledd i en
slik medietreningsprosess, poengterte Sæbønes.
Sæbønes ønsker seg fortsatt en presse som er
kritisk til barnevernet, men ønsker at media skal fokusere
på system og metoder i stedet for enkeltsaker. Et noe naivt
håp, vil trolig enkelte hevde.
Redaktørens
kommentar:
Pressen må etter min mening være enda mer kritisk til
barnevernet så lenge barn i Norge fortsatt, og av enkelte
kyniske mennesker, faktisk betraktes som en ren handelsvare, nå
også med MVA på fakturaen (salg av tjenester). Jeg blir
temmelig provosert av og stadig høre fra politisk hold om
enkeltsaker. Det er ikke enkeltsaker det her er snakk om kjære
Ann-Marit Sæbønes og Laila Dåvøy. Det
er utrolig mange saker der nøyaktig de samme tabbene er,
og fortsatt blir gjort, og om og om igjen. Kan dere nå for
engangs skyld ta oss tidligere barneverns- og barnehjemsofre med
på råd? La oss bli en uhildet høringsinstans.
Vi skal ikke loppe staten for millioner som andre med "barnets
interesse"? derimot gjør. Vi har årelang erfaring
på en lang rekke områder, erfaringer som de fleste i
både departementer og barnevernstjenester bare kan drømme
om. Livserfaring og sunt folkevett
er bla a to viktige ingredienser å nevne i denne sammenheng.
Jeg
tror nok at det ligger både gode intensjoner og edle motiver
bak Barne- og familieministerens personlige engasjement for barn
og unge, men den norske statens slagord "til barnets
beste" er faktisk utgått på dato.
Barnets beste forsvant etter min mening etter den 2. verdenskrig.
Skal det være til barnets beste, så se aller først
til å få hjulpet de mange barnefamiliene i Norge som
faktisk sliter økonomisk, ovedsakelig grunnet skyhøye
boligpriser og vanvittige husleier. Det
er nemlig noe som går utover barna både hjemme og på
skolen. Dårlig familieøkonomi er en av de største
årsakene til at mange barn omsider blir tatt fra hjemmene
sine og plassert andre steder av barnevernet. Ikke prøv og
nekte for det. Ta gjerne også en titt på SSBs lister
over inntekter og utgifter til vanlige familier flest i vårt
søkkrike land. Mange kunne nemlig klart seg meget bedre,
dersom den økonomiske viljen til også å hjelpe
våre egne barn i vårt eget land, hadde vært like
stor som viljen og hjelpen som nå gikk til Sørøst
Asia. For all del ikke misforstå meg på noen måte.
Mennesker i nød skal ha hjelp når de trenger det -
men også i Norge. Jeg er personlig en av dem som virkelig
har fått erfare hva reel nød handler om.
Jeg har derimot aldri verken sagt eller påstått at vi
ikke har behov for barnevernet i enkelte saker.
Men stopp den evinnelige pengesløsingen på private
barnevernsinstitusjoner og behandlingshjem med følgende bokstaver
etter firmanavnet AS, ASA &Co osv. osv. Mange barn og unge blir
plassert på slike steder, og noen kommer eksempelvis dit helt
rusfrie. Noen reiser dessverre derfra som rene misbrukere. Siden
blir de kriminelle, pushere, langere, og noen ganger også
smuglere. Ta et endelig oppgjør med denne ukulturen og gjør
det nå, så kanskje vi kan få reddet flere norske
barn og unge, deres familier, fedre og mødre. Og de sistnevnte
er ikke minst viktig. Det er tross mor og far som skal ha ansvaret
for egne barn - ikke byråkrater og politikere. De har
vel mer enn nok med sine egne barn og familier vil jeg tro. Jeg
snakker nemlig ikke her om enkeltsaker som dere med selvsyn kan
lese. Red.
|