Bergen 21.01.2005 – sfm.no

Av Jan Hansen

Uthengt til skrekk og advarsel
En rekke sakkyndiger og psykologer ble satt på advarselslister på Internett på grunn av at de skal ha begått grove overtramp mot en rekke mennesker. Flere av overtrampene skal sogar også være i klar strid med norsk lov. Nettredaktøren Rune Fardal som nå studerer psykologi, har redigert og publisert en av disse listene som var ganske omfattende. Han har også selv vært utsatt for grove overtramp fra bla , sakkyndige og psykologer som nå kan bli hans framtidige kolleger.

Håper på dialog
Den 15 januar 2005 skrev Rune Fardal et brev til helseminister Ansgar Gabrielsen i et forsøk på å få til en dialog. Samfunnsmagasinet har hatt et intervju med Rune Fardal i forbindelse med både brevet og fjerning av listene.

- Hva vil du oppnå med ditt brev til helseministeren?

Flere ting. For det første mener jeg, av egenerfaring, at konflikter kun kan løses gjennom dialog. Man behøver ikke nødvendigvis være enig for å snakke sammen. Å være enig i at man er uenig, er bedre enn ingen dialog. Jeg har tidligere prøvd å invitere til dialog med flere av de som var oppført på de nevnte lister, uten en gang å få svar. Dessverre opplever jeg at selv folk med fine titler og høy utdannelse, ikke evner å besvarer saklige brev. Det fremstår for meg som en faglig fallitterklæring! Jeg opplever at f.eks. psykologer som burde ha kunnskap om konfliktløsning opptrer arrogant og bedrevitende. Slikt løser ikke problemer.

Selv om spørsmålene kan være faglig kritiske, forventer man at høyt utdannede mennesker, evner å besvare brev. Dessverre synes det klart dokumentert at når en del fagfolk gjør feil, bryter lover og handler mot gjeldende retningslinjer, så tar de faglig kritikk som kritikk på person. Mao. de opptrer lite profesjonelt. Det går prestisje i saken og deretter evner de ikke rette opp sine egne feil. Tvert i mot påstår de da at den som kritiserer ikke evner å se sine egne feil og mangler. Dessverre er det slik at faglig tittel ikke er noen garanti for faglig dyktighet! Bjugn saken viste det med full tyngde. Det må fagfolk ta inn over seg.

Videre er jeg av den oppfatning at helseministeren kan bidra med å løse mye av denne typer konflikter ved å opprette et organ som kan gjennomgå denne typen sakkyndige rapporter som så ofte skaper mer uro og fortvilelse enn de løser. Kanskje etter modell fra den rettsmedisinske kommisjon. Det finnes et regelverk i dag, men det hjelper lite når en del fagfolk verken kjenner det eller følger det. Likeledes må det komme tydeligere regler om at den enkelte sakkyndige må stå til ansvar for sin rapport. De som klager må føle at de blir tatt på alvor, uansett hvor underbygget klagen måtte være. Dette skjer ikke i dag. Jeg har personlig dokumenter som viser at fagfolk som er spesialister i både det ene og det andre, ikke en gang klarer å skille ulike diagnoser fra hverandre. Enda mindre stille riktig diagnose.

Når så andre igjen klarer å stille diagnose uten å ha sett personen, kan man gjøre seg sine egne tanker! Når en fagperson nekter å se på saklig dokumentasjon i frykt for at den vil forkludre fagpersonens forutinntatte meninger, da er man på ville veier. Da oppstår lister som her er nevnt, da blir mange mennesker med god grunn frustrerte! Da har disse fagpersoner mistet fokus på barnets beste, og fokuserer på sitt eget beste. Når fagpersoner trekkes inn for å si gi sin vurdering, forventes en vurdering bygget på faglige, vitenskapelige kriterier og ikke som i mange tilfeller i dag, fagpersonens subjektive synsing!

- Flere har henvendt seg til sfm.no og lurt på hvorfor nettstedet som du ansvarer for har fjernet listene, og før du egentlig har fått i stand reelle dialoger med ansvarlige myndigheter for det norske helsevesenet?

Det er for å komme argumentet om utpressing i forkjøpet. En fruktbar dialog får man ikke under overhengende trusler. Jeg ønsker ikke bli oppfattet som at myndighetene utsettes for noe trusler for å møte til dialog. Det foreligger en problemstilling, den har fokus. Derfor bidrar jeg til å vise at vi ønsker å diskutere seriøst med tanke på løsninger, uten at man føler seg presset til dialog. Ved å ta ned siden, håper jeg at helseministeren og andre ser på dette som et tegn på velvilje og vilje til løsning. På den annen side, kommer det ikke noe svar, eller man ikke vil ha dialog, ja da skal man ikke se bort i fra at både lister og andre opplysninger som ennå ikke er publisert, raskt kommer opp igjen. Og da ikke som svar på at man ikke fikk viljen sin, men som en bekreftelse på at man i realiteten ikke ønsker dialog. I en slik situasjon nytter det heller ikke komme med trusler om lovendringer ol. Til det finnes det for mange servere rundt om i verden!

- Er du på noen måte blitt presset av noen til å fjerne listen?

Jeg er blitt anmeldt til politiet av flere, men dette er henlagt som intet lovstridig. Jeg er klaget inn til datatilsynet og justisdepartementet, men disse klager er også avvist. Jeg ser ikke på dette som press, men mer som en bekreftelse på det jeg visste før, at dette er ytringsfrihet i ytterste konsekvens. Faktisk er det eneste press jeg har vært utsatt for, kommet fra folk som vil ha listene tilbake på nett! Dessverre finnes det mange mennesker som er villige til å gå ganske langt i kampen mot den aktuelle typen fagfolk, samt ta i bruk langt mer aggressive og alvorlige midler enn det disse listene representerer. De aktuelle nettsteder som har vært omtalt, utgjør i så måte den moderate linjen. Jeg håper på dialog, da jeg ellers frykter at det finnes enkeltpersoner som kan være villige til å gå ganske langt i det de føler som overgrep mot deres egne barn! Det er å håpe at dialog kan senke trykket på den frustrasjon mange føler.

- Kan fjerningen av din liste ha skadet andre interesser, øvrige og liknende nettsteder som har valgt å fortsette sin kamp til den dagen myndighetene selv reagerer og foretar endringer til det bedre?

For å ta det siste først, jeg er ikke sikker på at evt. endringer vil være til det bedre. Ikke lar det seg gjøre heller å innføre en ny lov, hver gang noen avslører alvorlige overgrep fra samfunnet mot individet. Jeg ser nok mer på de fremsatte ytringer rundt nye lover som en frustrasjon over at man er avslørt eller en manglende forståelse for hvordan det er å få ødelagt sine barns liv! Det er egentlig leit at man på denne måten ikke heller søker å løse det underliggende problem. Det krever ikke så mye innsats for å rette på en del av det verste, sammenlignet med å gjøre om hele lovverket, for ikke å glemme menneskerettskonvensjonen! Dessverre for de som tror det er så enkelt, er Internett dynamisk. Hva skal myndighetene gjøre når slike lister ligger tilgjengelig på en server i Mongolia? Forandre Mongolske lover? Det er bare en løsning, og det er dialog med tanke på problemløsning.

Når du nevner andre interesser og skader på øvrige nettsider er ikke deres redaktører ansvarlige for mine nettsider. Samfunnsmagasinet lar seg vel heller ikke dirigere av hva andre media måtte velge å ha på sine sider! Ei heller er det en riktig oppfatning at kampen ikke fortsetter. Dette er nok heller en totalvurdering som på bakgrunn av økt kunnskap, innsikt og forståelse for dynamikken i slike prosesser har ført til at jeg nå vil prøve å se om det lar seg gjøre med en litt annen innfallsvinkel.

- Frykter du at du selv en dag som ferdig utdannet psykolog, også kan komme til å havne på en liknende liste av mennesker som kan være uenige med dine vurderinger?

Nei! De som er havnet på disse lister er ikke kommet dit fordi noen er uenige på fag eller sak! De er havnet der fordi de bryter gjeldende lover og regler, moralske som etiske! Og det kan vi sikkert gjøre noen og enhver noen ganger. Problemet kommer når man ikke evner å lære av sine feil, eller rette opp feil man har begått! Når samme sakkyndig år etter år, gjentar de samme lovbrudd og feil, da snakker vi ikke lenger om fagfolk, men om noen som urettmessig bærer en tittel og som bidrar til at folk flest mister respekten for den kunnskap fagfolk i utgangspunktet burde ha! Ingen er mer ekspert enn det man til enhver tid viser at man er!

- Hva får egentlig en sakkyndig eller en psykolog til å sette seg ned å skrive grove usannheter om et menneske de knapt nok har møtt– eller kanskje verken har sett eller snakket med tidligere?

Det handler om mange ting. Men vi har et utrykk i psykologien som heter ”skjema”! Det er i dette tilfelle de forutsetninger vi rent tankemessig stiller med når vi møter en situasjon. Om du er fotballspiller og skal spille mot et lag, gjør du deg visse tanker om motstanderen på grunnlag av ditt kjennskap til laget. Du stiller altså med et sett forutinntatte tanker når du går på banen! De tanker har du som en følge av de inntrykk og den kunnskap du har om gjeldende lag. Da er det ditt skjema for hva du tenker om dette laget. Om du bruker skjema for Brann, hver gang du møter et annet lag enn Brann, vil laget ditt få problemer. Det er ikke Brann du spiller mot, men et annet lag som krever et annet skjema.

En del av dagens sakkyndige stiller med samme skjema uansett hvem klienten er. Ingen barnefordelingsak er lik. Ingen barnevernsak er lik. Det nytter således ikke stille med samme skjema før hver vurdering. Man må som Prøysen synger, stille med ”blanke ark og tegnestifter til”! En del sakkymdige stiller med forutinntatte holdninger til ulike konflikter. De kan stille med et skjema der de mener mor bør få omsorgen, de kan stille med et skjema der de tror begge uansett har like mye skyld i en konflikt, eller de kan stille med et skjema om at de hater slike saker, men de er godt betalt. Når man trekker inn psykologisk sakkyndige, forventer rettsystemet, barnevern eller foreldre at man får en god faglig vurdering. Om man isteden får en vurdering, der resterende saksdokumenter og faktisk dokumenterbare hendelser og handlinger strider mot rapportens konklusjoner, ja da har man et problem.

Alle kan selvfølgelig gjøre feil, men når empiri og virkelighet viser noe ganske annet enn psykologens konklusjoner, da går det galt. Da snakker vi ikke lenger om fagfolk, men forutinntatte udugelige synsere. De må bort, så tilliten til fagekspertisen blir gjenopprettet. Når en psykolog sender barn til en psykopat fordi han ikke forsto at han ble manipulert av psykopaten, da får barna et problem, mens psykologen får sine 100.000,-, uansett! Det vil vi ha en slutt på!. Mat utgått på dato får vi byttet, fordi datoen beviser at oppbevaringen er utgått! Fagfolk man vitenskaplig kan bevise har ”konkludert” feil, som ødelegger et stort antall barn, skal man ikke ha rett å klage på! Er det fagfolkene myndighetene vil beskytte, eller er det barna? Barnets beste har ingenting med fagfolks såre følelser å gjøre.