Nøkkelen til psykopatens "genialitet"

Bergen 12.01.2005 - sfm.no

Av Psyk.Stud. Rune Fardal
Leder av Landsforeningen for Psykopat Ofre.

Her ligger også nøkkelen til psykopatens ”genialitet” eller skal vi si, begrunnelse for hvordan psykopaten så godt kan skjule sitt egentlige ”selv”! I likhet med alle andre avvikende adferdsmessige trekk finnes det ulike grader og typer av psykopater og psykopati. Opp gjennom tidene har mye rart vært puttet under denne betegnelsen. I dag begynner denne lidelsen å bli mer innsnevret.

Man vet at antisosial personlighetsforstyrrelse ikke er det samme som psykopati. Antisosial pf. (DSM-IV) opptrer ofte hos kriminelle psykopater, men ikke alltid. Mange kriminelle psykopater diagnostiseres også med Antisosial pf., men ikke alltid. Flertallet av psykopater er ikke dømte kriminelle, men enkelte av disse fremviser allikevel antisosial adferd. Svært mange ikkekriminelle psykopater er ikke typisk, fysisk voldelige. Derimot er alle psykopater psykisk voldelige.

Dysosial personlighetsforstyrrelse innehar flere elementer av psykopati, men dysosial pf. er ikke det samme som psykopati. Vi kan si at både antisosial og dysosial pf. består av elementer fra psykopati, men rent diagnostisk er psykopati en diagnose der flere kriterier må være oppfylt. Psykopati er altså en snevrere diagnose en de to andre. Her ligger også begrunnelsen for hvorfor disse diagnoser blandes sammen. Nå skal det sies at mennesker med en eller flere av disse tre diagnoser neppe egner seg som. F.eks. omsorgspersoner for barn.

Gjennom Freuds psykodynamiske teori er det altså fullt mulig å forstå og forklare den adferd vi finner hos psykopater. Det kan synes hos psykopater at deres spesielle evne er å la ID´s ubevisste kaos undertrykke ego og superego! Det ville ikke skjedd hos normale mennesker. Litteraturens beskrivelser av psykopatens svake ego og svake superego finner vi i de fleste bøker om dette emnet. Psykopatens trang til å fremstå som noe annet enn det han/hun egentlig er, kan det skrives utallige bøker om. Beskrivelser om deres falske adferd er utallige.

Vi ser stadig at når psykopater står i fare for å bli avslørt så kan de fremstå som prektigheten selv. Utsagn som ”Jeg hater løgn og juks” er således typiske for en psykopat. Faktisk er deres løgner så overbevisende at man kan lure på om de er klar over at de lyver selv! Løgner i n´te potens er vanlig. Ser man derimot på hva de gjør og skriver i motsetning til hva de sier, blir dette mulig å avsløre.

Vi ser at vi raskt havner inn i dissosiasjons-begrepet. Et begrep som hovedsakelig brukes om kraftige blokkeringer i personligheten og hvis betydning ligger rundt personlighetspalting i betydningen alternerende personligheter. Personen kan opptre som med vidt forskjellige personligheter i ulike sammenhenger. Slike personligheter har lett for å fortrenge ubehagelige opplevelser fra bevisstheten. Begrepet kobles også mot depersonalisering der vedkommende opplever seg selv eller deler av seg selv, som uvirkelig. Når personen selv er helt overbevist om et forvrengt virkelighetsbilde, vil vedkommende også fremstå som troverdig når man snakker med vedkommende. De som har hatt førstehånds kontakt med psykopater kjenner seg sikkert godt igjen her.

Spesielt vanskelig er det kanskje å avsløre kvinnelige psykopater og da når de er i en morsrolle. Dett kan nok vel så godt ha sin bakgrunn i tilskuerens forventninger og tradisjoner som noe annet. Når slike individer trues av avslørig, finnes det ingen grenser for hva de kan få seg til å si eller gjøre. Det vi ser er i realiteten en svikt i ego funksjonen. Når vi får moraliserende påstander som ”Jeg hater løgn og juks”, er det tvert i mot superego´s moraliserende adferd som tar over. Problemet er bare at mens en psykopat kan uttale slike påstander og kanskje klandre andre, for ikke å ha ført opp alt i sin selvangivelse, så gjør de det samme selv.

Klandrer psykopater noen, for noe, kan man i de fleste tilfeller ta det som sikkert at de har gjort det klandreverdige selv, eller oppfatter seg som slik selv. Projeksjon kalles dette. Det er en primitiv forsvarsmekanisme psykopater bruker i utstrakt grad for å unngå den indre smerte det opplagt er å måtte innrømme sin egen svakhet når ego er svakt. Ihht egen definisjon anser psykopater seg å være feilfrie! Det vet de fleste med et normalt forhold til sitt eget ego, at ingen er.

Nettopp bruken av forsvarsmekanismer av den primitive typen er det som avslører psykopater. Det er derfor viktig å kunne dokumentere deres adferd tilbake i tid, for den stemmer aldri med hva de sier.

En slik forklaringsmodell som her vist kan sikkert benyttes på andre psykiske lidelser også. Imidlertid er det en del trekk ved psykopater som gjør at de skiller seg ut. De regnes ikke for å være psykotiske i normal forstand. Det skiller dem umiddelbart fra mange psykiske diagnoser. Problemet en del fagfolk får er at diagnoser i f.eks. DSM-IV, cluster B ligger så nært opp til hverandre at de delvis overlapper hverandre. Dermed kan ett trekk gjenfinnes i flere diagnoser. Faktisk kan ofte summen av individets trekk gi grunnlag for flere diagnoser. Dette kalles komorbiditet.

Ut i fra denne forklaringsmodell kan vi si at psykopater er mennesker med uballanse i ego og superego funksjonene. Dette forklarer hvorfor personer i krise, i en kort periode kan fremvise psykopatiske trekk, men når krisen er over vise normalitet. Det er ikke psykopater. Når adferden derimot vedvarer over år selv om det ofte bare er i gitte situasjoner, snakker vi om psykopater. Deres psykopatiske adferd ligger
meget nær opp til virkeligheten, mens den hos normale ligger så dypt at det skal store kriser til før slik adferd blir synlig. Noe som også skiller psykopater og ikkepsykopater fra hverandre til tross for tilsynelatende lik adferd er det faktum at en ikke-psykopat vil angre på sin adferd, det gjør ikke en psykopat.

Et for sterkt superego gir oss kontrollerende adferd, godt kjent fra psykopater. Likeledes vil et for svakt ego gi seg utslag i adferd der en selvbekreftelse på sitt ego overskygger alt. Også dette typisk for psykopater.

Dette i kombinasjon med de primitive forsvarsmekanismene som er i bruk for å gjenopprette ego samt de diagnostiske kriterier for psykopati, gir oss en bedre forståelse av hva dette problemet kommer av. Samtidig gir det oss også redskaper til å avsløre slike personligheter.

Når man så begynner å diskutere hva et slikt svekket ego og superego kommer av, ja da er man langt inne i diskusjonen av hvordan foreldre tar seg av sine barn i barnets første leveår. Det er vel ikke uten grunn at antallet psykopater i asiatiske kulturer som Taiwan, Thailand og Japan er så lavt. Disse kulturers tette familiestrukturer gjør at måten barnet blir tatt vare på, er helt forskjellig fra vestlige kulturer.

Til del 1 av serien - Relevante artikler