| 
Bergen 12.01.2005 - sfm.no
Av Psyk.Stud. Rune Fardal
Leder av Landsforeningen for Psykopat Ofre.
SUPEREGO er vår moralske rettesnor i livets mange valg og
avgjørelser. Superego er enkelt sagt ”moralens vokter”
eller vår samvittighet. Denne struktur ”forteller”
oss om det vi gjør er godt eller vondt, riktig eller galt.
Gjør vi noe som vårt superego ikke ”synes om”,
får vi dårlig samvittighet. Noen menneskers adferd er
i alt for stor utstrekning styrt av et dominerende superego, så
de slett ikke ser sine egne trekk. Andre synes å mangle korreksjon
fra superego når faren for avsløring av sitt egentlige
ego er nærliggende.
En
skisse av et isfjell kan illustrere disse begreper:
For
et isfjell vil bare en liten del være over havoverflaten i
vår bevisste verden. Vi kan se på denne delen som den
delen av verden vi til daglig forholder oss til. Det vi i øyeblikket
sier og ser. Under dette finnes det et førbevisst nivå
der vi vet det finnes kunnskap, tanker og følelser vi etter
behov, bevist kan hente frem. Deler av vår hukommelse kan
vi si befinner seg i det før-bevisste. Vi vet det er der
men vi går ikke konstant rundt og tenker på alt vi vet.
Vi kan hente det frem ved behov.
Under
dette nivået befinner det seg ihht. psykodynamisk teori et
stort underbevist område dominert av ID og superego. ID inneholder
størrelser som er i en konstant kamp for å ta over
kontrollen av vårt ego og styre vår virkelighet. ID
er på mange måter et kaos av våre lyster, behov
og impulser. Et friskt ego kontrollerer ID slik at det individet
lar komme til overflaten er aksepterte forventninger, holdninger
og adferd. Ofte er EGO i tvil og får da hjelp av superego,
eller vår samvittighet om vi vil.
Denne
konstante kamp mellom ego, superego og id foregår kontinuerlig.
Den skjer når vi er våkne og den skjer når vi
sover. Ofte bisarre drømmer og adferd som fremkommer når
vi sover kan tilskrives denne kampen på den ene eller andre
måten. I vår våkne tilstand gir denne kampen seg
mange utslag. Våre mange daglige valg og handlinger har sitt
utspring fra denne underbeviste kampen.
Etter
min mening gir disse begreper en mulighet til å forklare den
psykopatiske adferd. Psykopatiske trekk er i hovedsak menneskelige
trekk i en ekstremversjon, enten for mye eller for lite. For mange
og konstante løgner gir sykelig løgnaktighet. For
lite eller manglende medfølelse eller empati for andre, gir
seg sykelige utslag.
Den
psykopatiske virkelighet blir gjennom diagnosesystemer forklart
som avvikende adferd hva gjelder mellommenneskelig kontakt. Psykopater
er personligheter som når de har kontroll over sin livssituasjon
fremstår som mer normale enn de fleste andre mennesker.
Problemet
kommer når deres ego blir truet og de ikke lenger har noen
kontroll over sin personlighet. Mens normale mennesker kan innrømme
feil og mangler oppfatter psykopatiske individer dette som en direkte
trussel mot sitt ego. I en slik situasjon er det ID´s underbeviste
krefter og adferd som tar kontroll over personen. Dette gir seg
utslag i adferd og handlinger ovenfor psykopatens offer. Det være
seg ektemake eller arbeidskollega. Det geniale i dette synes å
være psykopatens evne til å skjule denne avvikende adferd,
ja faktisk vise en ”over-normal” adferd når andre
en deres ofre er til stede. Kun den som er psykopatens ”narsissistiske
supply” opplever denne adferden.
Til del 3
av serien
|
