Ulike perspektiver på psykologi

Bergen 12.01.2005 - sfm.no

Av Psyk.Stud. Rune Fardal
Leder av Landsforeningen for Psykopat Ofre.

Det forskningen har avdekket så langt er at psykopati ikke er noe man blir, det er noe man er. Flere forskere mener man kan observere psykopati i tidlig alder. Alle forskere er enige om at mens spedbarnets egosentriske adferd og narsissisme er normalt, så er de fleste også enige om at en tilsvarende adferd etter hvert som man vokser opp ikke er normalt. Det kan imidlertid synes som om noen ikke vokser dette av seg, men tvert i mot får et unormalt forhold til dette.

De fleste mennesker fremviser da heller ikke denne adferden i voksen alder. Noen få prosent av ungdommer og voksne fremviser derimot denne adferden. Den tar ikke spedbarnets form, men gir seg utrykk i de voksnes adferd. Mens et spedbarn kan hyle og skrike til det får mat, vil en voksen stjele, manipulere og lyve for å få dekket sine behov. Det er de samme prinsipper, men på et annet nivå.

De fleste fagfolk mener en del av bakgrunnen til psykopatisk adferd har sitt utspring i barndommens opplevelser. Likeledes mener man at arv spiller inn. Noe tvillingstudier har gitt belegg for å tro. Nå kan jeg nevne mange typiske trekk som definerer begrepet psykopati. Dette kan den interesserte heller finne i tilgjengelig litteratur. Jeg skal heller prøve å gi en forenklet forståelse av hva som kan være bakgrunnen til den lidelsen man kaller psykopati.

Det finnes innen psykologien en rekke hovedfelter. Vi snakker om ulike perspektiver på psykologi. De 6 viktigste perspektiver er:

Det Biologiske
Legger vekt på hvordan hjernens prosesser og andre kroppsfunksjoner virker inn på adferd. Nevrovitenskap, genetikk og evolusjon er viktige stikkord.

Det Kognitive
Vektlegger mennesket som et tenkende vesen. Sansing, lagring og bearbeiding av innformasjon er viktige punkter. Kognitiv nevrovitenskap er et viktig felt i dag.

Det Psykodynamiske
Analyse av indre og underbeviste krefter. Forsvarsmekanismer er et sentralt begrep. ”Selv´et” står sentralt her. Dagens psykiatri hviler på en psykodynamisk forståelse.

Det Behaviouristiske
Fokuserer hvordan ytre omgivelser påvirker vår adferd og tanker. Mener menneskets natur bare er formet av omgivelsene. Mennesker er et produkt av hva de lærer.

Det Humanistiske
Legger stor vekt på fri vilje. Selv realisering er viktig. Omgivelsene gies ansvar for feil og patologi. Forekomsten av positiv psykologi-bevegelser hviler på dette perspektivet.

Det Sosial-kulturelle
Dette perspektivet undersøker hvordan sosiale omgivelser og kulturell læring influerer på vår adferd, tanker og følelser.

Alle disse hovedretninger ser på menneskets adferd ut i fra ulike innfallsvinkler. De prøver alle å forklare vår adferd og våre handlinger ut i fra sitt grunnsyn. Det biologiske perspektiv gir sine forklaringer ut i fra mennesket som primært et biologisk-kjemisk individ, der sansing skjer via ulike spesialiserte kroppsceller og hvor ”informasjons strømmen” i kroppen går kjemisk og elektrisk via nerveceller til nervesentere som hjernen og ryggmargen hvor tolkning og bearbeiding skjer av innkommene signaler.

Ikke alle perspektiver er like godt egnet til å forklare ulike aspekter ved menneskets adferd. Således benytter psykiatrien i stor utstrekning det psykodynamiske perspektiv samt ulike trekkteorier som forklaringsgrunnlag for psykiske avvik hos mennesker. I det psykodynamiske perspektiv er det fremsatt ulike teorier og retninger opp gjennom tidene. Jeg vil velge Freuds forklaringsmodeller for å gi en forklaring på en del av grunnlaget for psykopatisk adferd, da jeg mener den er best egnet til dette.

Freud fremsatte 3 grunnbegreper om det menneskelige sinn. Det var ID, EGO og SUPEREGO. Tre begreper som i sum gir en forklaringsteori på menneskets adferd.

ID er veldig forenklet vår underbevissthet. Det er menneskets basis, her holder følelsene til, driftene har sitt utspring fra ID Aggressive som seksuelle drifter. Følelser og tanker er et kaos og synes ikke å følge noen regler.

EGO er den del av vår bevissthet som vi har kontakt med eller som vi har en viss kontakt med. Det er den del av vår personlighet vi normalt identifiserer oss med. Her er det regler, retningslinjer og samfunns-normer. I ego er det orden, logikk og tidfornemmelse som bestemmer.

Ego´et holder sammen hele personligheten, det søker å tilgodese våre behov som kommer fra ID, eventuelt omformulere eller utsætte behovet til det er praktisk mulig. Ego’et er vårt realitetsverktøy, som sikrer at de psykiske behov tilgodeses i en fysisk verden. Men ego’et skal også tilgodese superegoet´s krav til vår adferd. Egoet skal således til tider tilgodese personlighetens behov ut fra motstridende interesser. Dette kan medføre angst, for eksempel i forbindelse med uakseptable følelser og drifter. Egoet blir nødt til å benytte seg av psykologiske forsvarsmekanismer (som skjer ubevist) f.eks projeksjon og fortrengning.

Til del 2 av serien